Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 195
Mens vi stod der omkring min kjære lærer og hørte
ham tale slik, var vi umerkelig blitt omringet av en flokk
halte, skjelvesyke, siklende tiggere som overøste oss med
plagsomme velsignelser mens de svingte arm* og benstum*
per, viste frem halssvulster og blottet sår som det fløt
motbydelige væsker fra. De kastet sig grisk over nogen
pengestykker som d’Anquetil slengte til dem, og rullet
om hverandre i støvet.
«Det er sørgelig å se disse ulykkelige,» sukket Jahel.
«Denne medynken,» sa Coignard, «klær Dem som et
smykke, frøken Jahel; disse sukkene pryder Deres barm,
når den svulmer av et andedrag som enhver av oss gjerne
vilde suge fra Deres leber. Men la mig si at denne med*
ynk ikke er mindre rørende fordi om den er egennyttig.
Den plager Deres sjel, fordi De sammenligner disse elen*
dige med Dem seiv, og fordi De uvilkårlig føler det som
om Deres unge legeme så å si er forbundet med disse hes*
lige, lemlestede kroppene, dekket av sår, hvad det jo i
virkeligheten også er forsåvidt som alle mennesker er del
av Vår Herre Jesus Kristus. Av det følger at De ikke kan
se disse ødelagte kroppene uten samtidig å føle det som
varsel om ødeleggelse av Deres eget kjøtt. Og disse ulyk*
kelige reiser sig mot Dem lik profeter, og forkynner at
Adamsettens lodd i denne verden er sykdom og død.
Derfor sukket De, frøken Jahel.
I virkeligheten er det ikke nogen grunn til å tro at disse
tiggerne som blir opett av bylder og utøi, er mere ulykke*
lige enn konger og dronninger. En kan ikke engang si at
de er fattigere. Den skillingen som den kropp*syke kjer*
ringen der har plukket op av støvet og gjemmer ved
hjertet, mens hun sikler av glede, den er mere verdifull
for henne enn et perlehalsband er det for elskerinnen til
fyrstebiskopen av Køln eller Salzburg. Hvis vi hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
