Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. I grålysningen neste dag vendte jeg tilbake til sårlegens hus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anatole France
226
voktet sig for å ha omgang med henne, fordi han var
redd for å avle en hest med henne, noget som han kunde
blitt satt under tiltale for.»
«Å,» sa barberen, «han burde snarere ha vært redd for
å avle et esel.»
«Utvilsomt,» sa sognepresten. «Men dette bringer oss
ikke et skritt videre på veien til Paradiset. Vi burde nok
nu slå inn igjen på den gode vei. De talte for en stund
siden så opbyggelig.»
Istedenfor å svare, gav min kjære lærer sig til å synge
med temmelig høi røst:
For riktig kong Lulle å gi appetitt
førte de femten krølltopper dit
fallerallalla
som alle før hadde vært på galei
fallerallalei.
«Hvis De vil synge, min sønn,» sa presten, «så syng da
heller en vakker burgundisk julesalme. Ved det bereder
De Deres sjel til saligheten.»
«Gjerne det,» svarte min kjære lærer. «Der har vi Guy
Barozais viser, som jeg tross deres klossete form holder
for finere enn diamanter og edlere enn gull. Denne her
for eksempel:
I den vinter så isnende kald
da Jesus Kristus til jord kom ned,
eslet og oksen ham varmet ved
å puste i den hellige stall.
Men esler og okser kjenner jeg
her i vårt Gallien uten tall,
men esler og okser kjenner jeg
som ei av så meget kan rose sig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
