- Project Runeberg -  Fantastiske noveller /
121

(1897) [MARC] Author: E. T. A. Hoffmann Translator: Johannes Magnussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stamhuset

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

121
Juristeri, som jeg havde hengivet mig til, spillede paa Flygel
med temmelig megen Færdighed, sang og havde komponeret
en Del Sange selv.
Man var traadt ind i den anden Sal for at drikke Kaffe
og Likør, og pludselig stod jeg, uden at jeg selv vidste,
hvorledes, foran Baronessen, som havde talt med Frøkenen.
Hun talte strax til mig, idet hun med Venlighed og i den
Tone, i hvilken man taler med en bekjendt, gjentog sine
Spørgsmaal om, hvordan jeg syntes om at være paa Slottet
o. s. v. Jeg forsikrede, at Omegnens skrækkelig øde Tilstand,
ja, selv det gamle Slot, i de første Dage havde bragt mig i
en sælsom Stemning, men at der netop i denne Stemning
var Fåast meget nsrliFt op for mig, og at jeg kun ønskede
at blive fritaget for de vilde Jagter, som jeg ikke var vant til.
Baronessen smilede, idet hun sagde: wJeg kan nok tænke
mig, at den vil6s Færd i vore Fyrreskove just ikke tiltaler
Dem. — De er Musiker, og hvis ikke alt bedrager mig, er
De ogsaa Digter. — Jeg elsker de to Kunster lidenskabeligt
— selv spiller jeg lidt paa Harpe; men det maa jeg nu
undvære her paa R . . . ; tni min Mand kan ikke lide,
at jeg tåger Instrumentet med; han mener, at dets blide
Toner kun vilde harmonere daarligt med Jagtens vilde Hallo
og skingrende Horn, der er det eneste, som skal høres her.
— Aa Gud, hvor jeg vil6s glæde mig over Musik her."
Jeg forsikrede, at jeg vilde opbyde hele min Kunst for
at opfylde hendes Ønske, da der dog ut^iviBoint fandtes et
Instrument paa Slottet, selv om det ogsaa kun var et gam
melt Flygel. Men da lo Frøken Adelheid, Baronessens Sel
skabsdame, og spurgte, om jeg da ikke vidste, at der i Mands
Minde ikke var blevet hørt andre Instrumenter paa Slottet end
skingrende Trompeter, i al deres Jubel lamenterende Jægerhorn
Hoffmann. 8

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:37:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fantanov/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free