- Project Runeberg -  Fantastiske noveller /
242

(1897) [MARC] Author: E. T. A. Hoffmann Translator: Johannes Magnussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mester Martin og hans Svende

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

242
Galskab anser i min Datter Rosa for en ædel Frøken og bærer
eder ad som en forelsket Junker!"
,Jeg kjender meget godt eders skjønne Datter, kjære
Mester Martin," svarede Konrad roligt; „men jeg vil sige eder,
at hun er den herligste Frøken, der vandrer paa Jorden, og
ssid Himlen maa forunde, at hun værdiger den ædleste Junker
at -være hendes Paladin i trofast, ridderlig Kjærlighed."
Mester Martin holdt sig i Siderne; han var lige ved at
kvæles, inntil han med Skratten og Hosten skaffede sin Latter
Luft; kan mægtede næppe at tale, medens han stammede:
Det er godt, meget godt, min kjæreste Dreng; for mig kan
du gjærne holde Rosa for en højadelig Frøken, jeg under dig
det; men bortset fra det, saa vær saa god at gaa tilbage til
din Høvleblok."
Konrad blev staaende som rodfæstet med nedslagne Øjne,
gned sig i Panden og sagde sagte: Det er jo sandt — " og
gjorde saa, hvad kan havde faaet Befaling til. Rosa satte
sig, Bom kun altid plejede at gjøre, i Værkstedet paa et lille
Fad, som Reinhold omkvsssselisst havde støvet af og Frederik
skubbet hen til hende. Begge to begyndte de nu efter Mester
Martins Befaling paa ny at Bvnsse den smukke Sang, som den
vilde Konrad havde afbrudt, oss denne sad nu stille og ganske
fordybet i sine Tanker og arbejdede ved Høvleblokken.
Da Sangen var endt, sagde Mester Martin: B Eder kar
Himlen skMnket en skjøn Gave, I kjære Svende — I kan
ikke tænke jer, hvor højt jeg agter den huldsalige Synge
kunst. Jeg vi!6e ossßaa en Gang have været Nestersansser,
men det ssik aldeles ikke; jeg kunde gjøre, hvad jeg vilde,
trods al min Umage ksstede jeg kun Ha/m og Bpot. Naar
jeg skulde synge frit, satte jeg Bnart gale Stavelser til, snart
trak jeg galt sammen, snart var Verset galt, og snart krusste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:37:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fantanov/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free