- Project Runeberg -  Fantastiske noveller /
244

(1897) [MARC] Author: E. T. A. Hoffmann Translator: Johannes Magnussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mester Martin og hans Svende

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

244
helt overvældet af Mesterens Ros og i en salig Rus, vovede
mangt et dristigt Ord, som Rosa, der Fik med undseligt ned
slagne Øjne, ikke syntes at ville høre. Hun henvendte sig
hellere til Reinhold, der paa sin Vis sagde alle Slags muntre
Ord og ikke botNnllw sig p«3 at slynge sin Arm in6 i Koßaß.
Allerede i Afstand hørte de en jublende Larm paa Aller-
Engen. Da de kom hen til den Plads, hvor Ynglingene
morede sig med alle Slags, delvis ridderlige, Lege, hørte de
Folk raadk den ene Gang efter den anden: B Han har vundet
— han har vundet — det er igjen ham, den stærke — ja,
ham kan ingen staa sig imod!"
Da Mester Martin havde trængt sig igjennem Hoben, op
dagede han, at al den Ros og al Mængdens Jubel ikke gjaldt
nogen anden end hans Svend Konrad. Han havde overtruffet
alle andre i Væddeløb, i Nævekamp og i Spydkastning. Da
Martin kom til, raabte Konrad netop, om der var nogen, som
vilde byde ham Spidsen i en lystig Kampleg med stumpe
Sværd. Flere brave Patricierynglinge, der var vante til slig
ridderlig Leg, modtog Udfordringen. Men det vårede ikke
længe, før Konrad uden stor Møje og Besvær havde overvun
det alle sine Modstandere, saa der slet ikke var nogen Ende
paa Lovprisninger over hans Behændighed og Styrke.
Solen var gaaet ned, Aftenrøden u6Blukt, og Dæmringen
steg op med Vælde. Mester Martin, Rosa og de to Svende
havde lejret sig ved en rislende Kilde. Reinhold fortalte
mange skjønne Ting om det fjærne Italien; men Frederik saa’
stille og salig den skjønne Rosa md i Øjnene. Da kom
Konrad gaaende med sagte, tøvende Skridt, som om kan ikke
var enig med sig selv, om han skulde sætte sig hos de andre
eller ej. fl Naa, Konrad," raabte Mester Martin kam i Møde,
kom I blot herhen; I har staaet jer bravt paa Engen. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:37:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fantanov/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free