- Project Runeberg -  De fattige Rige /
397

(1874) [MARC] Author: Mór Jókai Translator: Axel Damkier
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 17. Leander Laurbærrejser

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- I 397

Maal i et andet Kald. Men jo længere han talte med
denne Yngling, desto mere overbeviste hans Ord ham om;
at det ikke var Beryjmmelsens Luftkasteller, der forlokkede
ham, men hint vanvittige Begjær, efter frit Liv, sont efter
at være bragt til at væmmes for Flojselspudens Moskus-
lugt længtes efter Moddingerne

»Jeg gaaer ikke til saadanne Steder, hvor der findes
· Huse paa flere Etager, jeg foragter et Menneske, sont kan
. udholde, at Nogen boer over hans Hoved. Jeg er ganske
anderledes en Cynikerend Timon fra Athen, thi jeg sor-
agter Rigdommen, før jeg har bortødslet mitGods Jeg
er usorskammet, jeg har glemt «at rødme Jeg anseer ikke
det at løbe sin Vej—-for nogen Skjændsel Den Tanke for-
uroliget mig ikke, at jeg ikke kan vende tilbage til nogen
»By, i hvilken jeg allerede har været, fordi jeg der har
Gjæld i hver en Knejpe. Det gjør mig ikke rasende, naar
mine Kammerater bedrage mig, forlade mig eller ndplyndre
mig. Jeg strækker mig, saa lang jeg er, i Solfkinnet og
henrykkes af den Tanke: Jeg har Intet, jeg har Jngen!«

»De er utaknemligmod dem, som elske Dem.« «

»Tilgiv mig; gode gamle Ven, tilgiv mig. Disse
Ord kunne jo kun fornærme Dem, men De staaer ogsaa
saa langt borte fra mig, og vi gaa Begge saa vidt for-
skjellige Veje, at vi kunne d·ø bort fra hinanden naarsom-
helst. — Saa forlanger jeg heller ikke af Nogen, at han
skal interessere sig for mig; Mine Slægtninge, troer jeg,
( udtale meget sjeldent mit Navn af Frygt for, at Bedste-
faderen skal høre det og testamentere den, sont har udtalt
det, tusinde Gylden mindre. «

»Hr Demeter Lapuschscha hører det ikke mere, han
er død. «

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:36:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fattrige/0401.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free