- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
61

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

x

Fedraheimen.—

Eit Blad aat dcc norsiie Folket.

Pris syr Fjordnngaaret:

Kr. 1,l() (= 38 ß) med

Porto og alt. Betaling
fyreaat.

Ja 16.

Kjem ut kvar Laurdag.

Laurdag den 17de April 1880.

t « Li)singat:ko—star 10 Ydre

»(3 ß) Petitlina, og daa
etter Maateii fyr større
) Bokstavar.

—4de Aarg.

Arsbcidarsaki Utc og hiimc.
1. Fraa Kristimtia Arbeidarsamf1111d.
(Framhald.) .

Middclskaccn naar ikkje ned til Akbcidacea—z
det vert daa i koart Fall reine Undantak; og difyr
vert han helder aldri ei »Arbeidatsak.« Ein slik
Tanke som denne Middelskulen hev nok av gode
Grunnar fyr seg lell, so han treng ikkje aa leita
inn paa Vald [Gebeter], der han ikkje kann verta

til Gagy· Her er ei Mengd med Handverksmeist- ,

rar og andre sjelvstendige Næringsdrivande, som
ikkje hev Raad til aa halda Borni sine paa den
Middelskiilen me no hev, men som nok kunde faa
dei fram, um Middelskulen hansszosZ kom; i
dette heo Tanken sin Rett, —- sinsfolle, store Rett.
Men Arbeidararne lyt sleppa aa underskriva Pla-
nen; dei lyt faa hava dei Pengarne,· som Stor-
thing og Kommune vil gjeva dei, tilgodes, til det
kjem ein Skuleplan, som naar heilt ned aat dei
sjelde, og som soleids i Sanning vert ei Arbei-
darsakl

Naar Lagsmennerne iArbeidarsamfundet sam-
lad seg so varmt ikring Planen utan aaspyrja um
kor langt han rokk, so heo dette mange Grunnar.
Dei fleste av Talararne var fjølv smaae Nærings-
drivande, som truleg kunde faa Gagn av Skulen ;
og ein so folkeleg cTanke som denne var i seg sjelv
lagad »til aa rioa Folk med seg. Dessutan stod
dei i den Trui, at ein slik Middelskule vilde fara
Kunnskapar inn i Handverket og Jadustrien. Dei
tenkte ikkje paa, at denne Skulen snarare vil draga
den største Tankemagti burt fraa Arbeidet. Naar
ein Far hev stræoat med aa kosta den flinke Son
sin fram gjenom Middelskulen, so vil det og vera
avgjort, at Sonen skal ,,lenger fram i Verdi« enn
Faren: han skal inn i andre og hegare Stillingar·
So vil Arbeidet tapa dei beste og klokaste.’ Dess-
utan er ikkje Middelskulen i seg sjelv slik lagad,
at han kann gagna Jndustrien. Etter Tanken skulde
han vera baade praktisk og vitenskapleg paa ein
Gang, og so hev han vortet korlje det eine hell-
det andre. Skulemennerne er usams um, kvat
Verd han hev.

Det kom og tydeleg nok fram i Arbeidarsam-
fundet, at det var ikkje so mykje Middelskulen, dei
gledde seg til, men helder Tanken um ei grundi-
gare Upplcering i det heile, enn den som Aalmug-
skulen no gjen. Ja, ein Aalmugskule, som gjeo
mange og gode Kunnskapar, det er sams Sak fyr
Arbeidarar og mindre Næringsdrioande. Her hev
vaare »mengde Akbeidarsamfund«« eit stort og rikt
Emne aa dryfta. Og det bør dei gjera. Bagg-
mennerne kjem dermed til aa tenkja meir paa Sku-

len, og det vil dei hava godt av; Skulestyret seer
paa si Sida hayra Kravi fraa den Luten ao Fol-
ket, som det skal byggja Skulen aat, og dermed
kann og sumt vera vunnet· —

Gin Middelskule i Samheng med Folkeskulen
kann ikkje gagna Arbeidaren, utan dersom Staten
vil bera Kostnadenmed aa faa Borni hans fram
til Gksamen; slik gjer dei i Frankrik. Dette vert
ei gild Nationalsak, og det vert til Gleda
fyr dei einskilde Foreldrom, som fcer Barnet
sitt stam; men det vert til tvilsamt Gagn fyr
Arbeidarklassen, at dei beste Krafterne gjeng
ifraa den og inn i andre Stilling-us- Det er nem-
leg so, at liksom Adelen hadde Styrken sin i den
Glansen, som Soga og Segnilagdeyoer LEtterne,
—- liksom Prestarne er sterke ved den Magti, som
Religionen eig, — liksom Bprgarstandet er sterkt
ved sinePengar,-4soleids hev Arbeidararne
Styrken sin i eit traust Samhald. Den
einskilde Arbeidaren magtar ikkje aa driva upp den
laage Dagloni, som Konkurrensm elder Kapplaupet
set fast; han magtar ikkje aaf aa eijamnare Skifting av
Nationalrikdomen, ikkje betre Folkeskular; aaleine
vert han berre ein upersonleg Vare, som lyt fyl-
gja Marknadsp·risen. Men i Samhald magtar Ar-
beidaren mykje; det skal me faa heyra fraa Utlan-
dom, for der kann— dei haldc ihop. Naar no

klassen fram til ei fri og menneskeleg Stilling i
Landom, daa vert det um aa gjera fyr dei aa
samla aat seg alt det dei eig ar Kraft og Vit, alt
det dei kann faa av Upplysning og Kunn—skap; dei
einskilde Arbeidarar lyt ofra Hagen sin til aa koma
ut av Arbeidarklassen og vera trufast med i Arbei-
det fyr aa lysta det heile. Git slikt Offer hev
dei lært aa gjera i Utlandet. Men er dette so,
daa vert ein god Folkeskule ein Vinst for Arbei-
darsaki, derimot ein Middelskule, som Hr. Voss sin,
eit Tap, dersom han naar ned aat Arbeidararne.
gDei Borni, som Middelskulen drog yveriframande
Stillingar, dei hadde kanskje Kallet til aa tendra
kveikjande Ljos millom sine eigne og til aa vera
Forarar i Striden fyr Arbeidarens Rett. Det
er Tapet.

Meir um Missionen og Missionsverket vaart.
(Jnnsendt).

Det maa ikkje vera for tidlegt, at denne store
Saki kjem inn under ærleg Proving av det norike
Kyrkjefolk· Me hev no i ein heil Mnnnsalder
ofrat store Pengar, mykje Folkemagt, og mykje av
vaar Hug og Ecsk paa Heidningmissionen; men
ser me etter Frukterne, so finn me ingenting. Al-

Samhaldet er den Magti, som skal føra Arbeidar-«

dri hev eit heilt Folks samlagde Arbeid i ei Sak
boret so litet Frukt som den norske Heidningemis-
sionen· Det ser·ut til, at anten heo Jordi voret
so skrinn, at ho ikkje heo kunnat foda fram fo
mykje som eit einaste grønt Straa, elder og hev
Sædekornet voret reint utan Spirekraft.

Enn um alle desse Pengarne, all denne Sam-
hugen, heile denne Folkeftyrken, i Bøn og Truskap
hadde voret nedlagt i eit Arbeid fyr vaart eiget
arme Land og Folk, at det kunde veksa og styrk-
jast? Tru ikkje eit slikt Arbeid vilde voret Vaar-
herre likso kjært, og tru det ikkje vilde fremsat hans
Rike paa Jordi likso mykje, ja endelaust meir, enn
det Strcevet, som hev voret uppe i alle desse Aar
under Namn av ,,Sulumissionen««? Kor mange
Kyrkjur og Skular kunde ikkje voret bygde; kor
mykje Jord kunde ikkje voret rudt; kor mykje Naud
og Armodsdom kunde ikkje voret avhjelvt millom
vaare eigne Fatikfolk; kor mange Tusund av dei, "
som no hev maatt fara fraa Heimlandet sitt, kunde
ikkje daa fenget voret beime og hjelpt oss iArbei-«
det? — ’

Daa Kong Cetevayo med 9 av Konurne sine
vart fangad av Engelskmennerne ifjor Sumar,
saag Ein visst ikkje Grandet hjaa desse Folk av
korkje Kristendom elder Civilisation, og det endaa
dei skulde hoyra til det øvre Samfundslag i Lan-
det sitt· Tankar og Fyresyningar var likso raae og
heidenske hjaa dei som hjaa Fedrarne deira, fyrr
Missionaerarne vaare kom til dei. Resultatet av
dette lange Arbeid-et baade ute og heime, Frukti
av dei ikring 4 Millionar Krunur, det hev kostat
vaart fatike Land, synest bokstaveleg aa vera lik
Null·

Men er daa ikkje Heidningmissionen den alra-
største Kristensak23 ropar dei i Kor. Hev Ein Lov
til aa spyrja etter Frukter her? Maa ikkje ein
Kritikk yver denne Saki’ reknast fom Motstand
mot henne, som ei Rayst fraa Antikristus sjalv?

Dette er tankelaus Tale. Alle er samde um,
at Missionen i seg sjolv er ei stor og heilag Sak·
Det er berre »Emisscerar« og andre slike, som
gjerna fyr Godtkjop vil hava ein liten Martyr-
krans aa leggja um sit fatike Hovnd, det er betre
slike som snakkar um, at her er Motstand mot
Missionen i Landet. Men kor stor og god ei
Sak denne enn er i seg sjalv, fo er det ikkje der-
med sagt, at Missionsverket er lytelaust. Det
er stellt i ei syndig Verd av syndige, ufullkomne
Folk; det maa me ikkje gløyma. Kannhenda er
det just ein av Grunnarne til, at Missionsverket
vaart er som det er og hev gjort so litet som det
hev, dette, at derhen gjenget fyr aa vera ,,ufeil-
bart« elder mistaksfritt, og at det hev voret un-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free