- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 4:de Aargang. 1880 /
208

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

208

Jedrahetmen.

25de Desember 1880.

større Boter, enn at Torleiv Kimbe skulde vera
utanlands i tri Aar-, for dei trudde det var han,
som hadde gjevet Arnkel Vanesaar. Men daa
Folk totte, at detta Ettermaalet inkje var so forne-
legt, som ein skulde tenkt med so stor Hotiding,
som Arnkel var, so gjorde Lagretta no Loxzi slik,
at eit Kvinnsolk aldri meir skulde taka paa seg
Ettermaalet ved ei Draapssak, og inkje ein Kar-
mami helder, som var yngre enn ll; Am-, og fo
hev det voret sidan.

Vonde-Politilk.

mii skal Kongen hava so stor Løn? 330,000
K1—.u111 Aaret, det er mykje det, og endaa hev
Kronpriusen og dei vaksne Prinsessunneumframt.
Han maa visst kunne bergje seg med mhkje mindre.
Det er Mange, som avnndest paa dette, at ein
Mami skal hava det so flust, med mangein Annan
ikkje veit, kva han skal hava iGrhta til nceste Maal,
endaa han kann slite og slaepe heile Dagen. Dn
veit nok, det hev sitt paii seg aa vera Konge au,
men um Eiii no sette Kongsloni ned til 10(),00()
Kr., so kunde han endaa vera ein veelhalden
Mann, endaa vart det Faae, som hadde Meir eun
han, men Stordeletr mykje mindre. llm eg skulde
hava so stor ei Jnnkome, daa fæler eg for, at
det vilde koma mange Slag Ovmodstankanne
paa meg. »

Eg trur aldri, det vilde meinke Vinsdnaden
hans dette, um han vart sett paii mindre Lønf
Det vilde vera tvert imot meiner eg. For no er
det Mange, som forargar seg paa dette Hofstelle.,
som stodt sylgjer Kongen med Drust og Dranib.
Det foder berre upp ein Hop viljelause og smei-
kjande Trieliir, som stengjer Kongen burte fraa
Folke. som ein Mur; det kann avle fram mykje
List og Lygn og Loynhug som er tilSkade baade
for Konge og Land.

J so fatikt eit Land som dette maa Eiii rette
det Eitte etter det Andre og sun Skilingen veiel,
fyrr Eiit gjeti han fraa seg, allvist daa i slike
Tider-, som no er. Eiti maa inkje gjevir til Faa-
nt)ttes. Det var Mangt, som kunde trengjast
meir til. Um Eiii no tok eit Par Hundre Tusend
Krunrit— av Kongsleni og brukci dei til Skulcir og
Upplysning hell andre gagnlege Ti11g, fo trur eg
det gjorde ein bedre Mun. Foi« eit upplyst Folk,
veit me, er ein hetre Studnad for ein god Stats-
skikk hell alt Anna· r.

Korleids Kyrkja skal inota Vantrni.
(Slutt fraa forr. No.)

Etter det som eit her hev greidt ut, ser Eitr
korleids det er eg meiner Kyrkja skal more Van-
trui. Hev Vantrui Magti si i aa anke Upplv«3-
ning og Fridoiit so maa an Khrkja mote fram
og taka pair seg same Arbeie Men det er lettare
aa tala um dette hell aa gjera det; det er ei heil
kristeleg Samsundsgjerning

Dei kristne maa syne det, at Kristendomen
ikkje er ljosrcedd. Men det er ikkje nok med det,
at dei ikkje ræddest for Upplysuingi, men dei skal
an vise, at dei hev livande Stiirs for den. So
er au den sanne Upplysning berrie te Gagic for
Kristeudomen Um det mangein Goug kann sjaa
annsleis ut, so veit me visst, at Giid styrer det til
det Gode.

So gjeld det au aa eigne til seg dei lltvin-
ninganne, som Vitenskapen hev gjort og arbeie
dei inn i sin kristelege Tankegang Det, at alt i
Verdi gjeng etter faste Logjer stri ikkje mothcds
Tilvære hell hans frie Styring Men det gjeld
aa greie ut Guds Forhold til dette. Logskipnaen
viser berre Maaten, korleids Alt gjeng for seg,
men ikkje, korleis det hev vorte til. Um det raar
Logjer i Mannslive, so segjer Ingen at Ein er
ufri for det, annrt han kann gjem det hatt vil.
Soleis kunde ikkje Gud hell vera meir bunden

um Liisi« hans gjeng etter Logjer. For- Livsmaa-
ten aat den Frie, deii gjeiiki just etter Vit og
Logjei".

Det er greidt, at ein kristeleiz Tankegang og
Theologi, som leet desse Nytankanue verke paa seg
maa sjaa ansleis ut hell den gamle.· Men like-
væl tarv ikkjek anten Theologien hell Trui skiste
Jnnhald Sanningi i Guds-Ori- maa stande
For sleppei— Khrkja noko av i so Maria-, daa er
det ute med bo straks.

Leetsolke hev au sitt aa gjern. Dei hev havt
reint for lite Syn for Uppltsningi. Men den
jordiske Gjerning er an under Guds Vcelsimiing
tl. Mos. l, 28). Verdsleg Upplnsning og Kiil-
turframstige er Midlar, Gud hev gjeve oss til
denne cisjerning Um au Vantrui hev blanda seg
inn her, skal Eiti ikkje stengje seg burt likeveel.
Um Maten er gistblanda so kann Eiii ikkje halde
seg fraa aa eta for det; men Ein maa reinfke ut
Gifti og so njote Maten fo godi han kann·

Eg vil ikkje legng for ligge Ting pira Sam-
vite aat den Einfolduge. Men eg vil minue han
um aa teukje smaat um seg sjeld. Det er mangt
godt og tenlegt, han ikkje sknnar; di skal han
ikkje dome den, som Gud hev gjeve større og
viare Syn.

Vantrni kanu vasl kverve Syne paa mang
ein Smcuimenuing og setje han reiiit fast. Men
den kristue er aldri uppraadd. Han segjer
(som Blindingen Jo·l). t·)·): »Um Skapingi veit
eg ikkje stort, men det veit eg, at eg, som var
fortapt, no hev vorte frelst, og det Ore, som hev
verka dette-, maa eg lite meir paa hell paa den
Visdom, som talar um alle Ting, men ikkjekann
hjelpe ut av Befaldomen·«

Men det er mange gomeinte Menn, som
heller skader hell dei lsatar Kyrkja Dei sviv hit
og dit og kann ikkjis skilja Vantru fraa Framstig,
og dei ftynar ikkje at dei helder burde halde seki
tilhake. Mot Slike maa erkja verja seg,

Likeins maa det sannast, at Kristendoiii ikkje
ei" imot Fridoiic. Her« gjeld det for Khrija aa
finne ut, kva Vantrni hev blanda atti av Synd,
og vitne imot det. Men dette er vandskelegt av
tvo Grnunar. Dei Kristite hoyrer fiolve med til
Samfundet og er med i den politiske Stridesli. Disi
vil difor so snart samanbliuidesitt volitiskeSthlld-
punkt med Kristi Stik. Og det batrir Vantrui,
det, at Kristendom vert bruka som Politil·. Det
riv Kristendom og Kyrkje ned fraa Gnddomshogdi
si. Di-t Andre er det, at det er vanskelegt aa
skiljcr kva som hent-er Fridomen til og kva som
hoyrer Vantrui til fordi at Vantrui fo lengje hev
stvrt Fridomsarbeie Her hev Khrkja for- seg eit
stort Arlusi aa skiljci ut, kva Kristendomen kann
halde seg til som Framstig og kort den maa mot-
kjempe som moralsk Fall. Men Vantrumennenne
vil freiste aa flokje det ihop, so Framstig og Vitti-
tru, Tr«1c og Trasldom skalshnast aa vera det same.

Knrkja maa an lite seg med den Magti, ho
stiv eig. Ho heli vore hjelpt av Staten; men ho
maa iktje linskje aa brute anna hell aandelege
Vaapen Deti kristne Fridomen er vcel helst intr-
vortes, fo den kann lilome under utvortes Tvattg
an; men det Naturlege er at han og fkapar seg
ein utvortes Fridoiii ialt fittStell. som ei Frnkt
av den innvorte.«5.

Den kristne Kjemparen burde prt)i! seg med
Mjuklynne mot sine Motstandarar. Me skulde
ikkje vera so sjolvfikre. For det er vanskelegt aa
fore Strien retteleg Er det sjolvntntige Grun-
nar hell Standsbata som driv Em, daa er det
berre det vonde Hjarta Til Gud-I- Ære og
Mannagagn fcer Eiii fara fram, og etter si
besti- Tra. ,

Allvist dei som arbeier i Ore, dei maa vera
som Salte. Gud-3 Or skal dei drikke og iktje
spare Domen hver kven det er, anten det so er
Motmann hell Samlagsmann For· Gud gjer
ingen Maunamun.

Det som kviir Kristen hev aagjera iKampen
det er aa vitne for Kristendomen med sit Liv.
For deu Frelsa, som Kristendomen gjev, er det,
som mest drekg dei usaele Sjieleiitie og vinii paa
det vonde Hjarta· Det er ikkje Sncikk og ·Tenk-
jing, det er eit kristentLiv det kjem an paa. Men
daa maa det au vise seg anfleis hell eit naturlegt,
verdslegt Lm Det maa vera fylltavhoge himelske
Tankar, av den frie lnkkele e Kjærleiktil Gud, til
alt Godt og Fagert og hei e Mannaheimen. Og
i so Maate er Jngen for liten til aa kjempe for
Kristi Sal som ein go Hermann

Kristiauia den 233 December.

Attfululi Bot. J 1856 gav Jvar Aaseu ut
ei Bok med Titel «Norske Ordsprog» Det var,
som flestalle veit ei reint for-vitneleg Vol, og
mange kaupte henne og las henne med stor Hila;
uad. Men so tom ho hurt. lim det var fordi
Jutelligensmennerne totte, at ho giw for stort
Styrkjing til det Nationale slal me ikkje tunna
segja. Ho kom som sagt hurt, og spurdeein etter
henne, fo vart det svarat av Vokhandlararnevaare,
at lso var utseld. Dei Menn, som voksj’ upp, og
somhadde Hug til aa leera vaare Ordtokje aa
kjenmr nokot betre og fullstendigare entc ved aa
lesii det stutte Utdraget i Jensens Leseboh laui
anten stela Boki hjaa ein Kjenning elder «tougja
paa Taalmodet», til dess det kunde koma ei«nn
Utgaava. Men no lmhrer me, at Voki aldri hev
voret heilt utseld, og at det finnst att ein Par·t
av Upplaget hjaa eit Boklmndlarfirnia i Firistia-
uia. Dette er underlegt; men Jntje er so galet,
at det ikkje er godt snr uokot Det viser, at dei
norske Voklnindlararne hev fo liten Hiig pati
det nationale, at dei driv med dansk og l)einu-
dansk - Literatur endaa til siti eigen Skade.
Eiti kaun fara Norig rundt og spnrja etter
norske Boteiz det er paa eit Maane um dei
«finst i den «sine» Bokhandelen No daa den
Boli, me talar nm, hev voret satnad so lengje,
trur me- litvæl, at einkvar Nordmaunen kunde
hnskja aa kanpa henne; men det er viel itkje aa
vona, at ho vert kringsend til Boklmndlararne.
Eiri fem disnr sfriva til lKristiania etter henne,
til Boklnmdlararne Feillierg og Landmark; dets er
Aasens «Norske Ordsprog» aa faa sm« tit-, 1..")()
og Portis, vonleg 15 Ønrnr. Me veit, at Aasen
bel) arbeidt paa ei nh Utgaave i deii Tui, at Upp-
laget var utselt, men det vil venteleg iltje verta
nokot av med den nve Utgaava, snrr den gamle
er seld.

Advotat Schweigaard er vor-ten Etatsraad
etter Selmer. Mange hev no 1neint, at disii siste
ikkje hev storre Tankar, en at han ataat kunde
stvlsa eit Departement, men dei hev Vel tekis i
Mist dei daa.

Næste Rummet av chrnhrimeu ljcm ut Laur-
dagen den 8de Jamm.

Til Tiugararncl
Vcr so god og seud Bladpcugame for 1881
- snart sor beile Aarc eller halve eller syrste Fjokdung-
aare, til Frcdrititad Posttoiitor.

L. y S 1 n g a P.
l boglmudelen faaes: Keistelig sangslcat, ved S-
H., indl). 35 øve-. Nolssic msllazpa ni- lvnis l-!a)-e1n,indl-·
50 fire-; Ei lita Msllæk9, ny lvnr lleysoni, indb. 30 mas-
P01stof1·i foissendelsc af alle 3 ved lienvomlelse til lys-ni-
Hayen1, tidt-. Tisoiidlijmm

lledralieimen 1881.

Vikebladet ««170dralieimen« vil fraa N)"ttiiri- ais veile-
trylct paa botre Papir-. Det vil veista 4 —— bedre noks)
smalure — Spalt01- pnii Sider istudenlois fyri- 3, ne)
det i det, lieile vil vel-tre kringom Tiendeparteu men-
11mehald i Blodet on fyri- Fedrulioimen kjem ut i
Fredriksstad linen vert styrt- fraa K1·istinnia), sig ar-
beider fois Narslcclontz Is’7«2«slo»i og Upplyssyre·»·». Beska-
utan innelielcl det Fot«teljikngse»«, Nytt, Ere-spire o. d.
Det- kosttus Kr. 2.20 for Halvaatset med Port-) »0g tilt.
Ein lcaii tinga dei paki alle Postlesnzz BlderEm keiiin
sender Breis beiiit til P1-c(lisilksst3d, og daa med Utslcriit:
«Ti·l Postltn.5-et 7« Flsesly-M·s.etncl. Art-Mai 3-e!M·. Fest-w-
ltee«nte«n—·««’ Pengen- maa i«ylg·jn.

N01sdmauden 1 1881.
Noisdmemden udkommeis i 1881 som t«01- med et,
Stort Zspaltet Ni-. liver Torsdug. liidlioldet er ·leie»—
dets fra Ind- og lldltmd, Politik, forskjclhge Ai»l1kii»1cl—
lingeis, For-mumng Brovsendinger fra forskjellige
Kantets af Landet saiiit fra Danmnisk osv· oss-. .
En elleis to Gange i Llaaneeioti metlfolger Tilleg
af Pol·jetoiin1»k·
Blodet kan tinges paa alle Postlius og kasteis
me(l Porto Ki-. l.65 for Halveien-et De- som Hamlet-
Bladlioldero faa paa 5 betalte Exeniplmser det ti lett-.

Fredritsstad.
Trykt i Nikolai Olsens Trykkeri.

i
!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1880/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free