- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 6:e Aargang. 1882 /
131

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

19de August 1882.

Fedraheimen.

131

Folket held med ”Aftonbladet”, ikkje
største Deilen, forstend du, men berre
ein ”stor? Deil; Bladet lyt medgjeva,
at det er i Minoriteten. Det er ikkje
no som under Stathaldar-Striden, daa
mest heile det svenske Folket var
imot oss.

Det svenske Folket ser i den norske
Trontala ein Faare fyr seg sjølv. for
det forstend godt, at naar Norig er
bakbundet, so kjem Radi til Sverige.
Etter Trontala er Sverige meir repu-
blikanskt enn Norig, segjer mange.

Det er godt, at so mange svenske
Herrar hev fylgt med Kongen hit, for
dei konservative her hev no fenget eit
annat Syn paa Saki i mange Maatar
og ventar ikkje meir paa svensk Hjelp.
Svenskarne berre lær aat eit absolut
Veto, som fyr det fyrste ei vitug Sty-
ring ikkje kann bruka, og som fyr
det andre er so tvilsamt, at det juri-
diske Fakultetet hev skrivet ihop ei
diger Bok paa yver 150 Folio-Sidur
fyr aa sannprova, at det finst. Hadde
det absolute Veto voret ”ophøiet over
Tvivl”, so hadde ikkje Fakultetet trengt
um aa skriva ihop ei Bok um det.
Fakultetet hev sjølv godtgjort, at det
absolute Veto er fælt tvilsamt. Det
er med detta, som daa K. Knudsen
eingong gav ut ei diger Bok, som het:
”Er Norsk det samme som Dansk?”
Berre det, at det kom ut ei slik Bok,
var godt nok Prov paa, at det liten
elder ingen Skilnad var paa det, som
Knudsen kallad Norsk, og paa Dansk.
Kven vilde skriva ei Bok um: "Er
Tysk det same som Fransk?” Slikt,
som er ”ophøiet over Tvivl”, kann ein
lata vera aa skriva um:

At Svenskarne skulde hjelpa vaart
Høgre, er so umogelegt, at det minst
skal 40 Mann til fyr aa tru det.

Umkring 3000 Mann held paa med
ein Skalkestrid millom Trondhjem og
Stjørdalen (sluttad den 9de August)
Eg saag Sunnmøres og Nordmøres
Bataljonar gjekk framum. Nordmøres
Bataljon skal vera den høgste i Verdi,
men eg totte, dei saag nokot trøytte
og slitne ut endaa det var tidleg Dags
og dei berre hadde gjenget ein knapp
Fjordung *).

Det var berre eldre Aarsklassar,
og dei hev berre havt 4 Dagar til aa
øya seg uppatt paa, og det er snaudt
nok. Tvyo Batteri Artilleri saag eg
og; eg totte Hestarne var for smaa;
det gjekk tungt, endaa det var slette
Vegen. Korleids skulde det gaa i
Bakkar og Ulende?

Ein Offiser skriv i den konserva-
tiv e”Adressekontors-Efterretninger” fyr
6te August um denne Utferdi. ”Haa-
bet om Seier kan kun være svagt, thi
Fienden (som dei liksom skal slaast
med) hører til en Nation, som har
staaende Hære, i hvilke Soldaterne
staar flere Aar itræk under Fanen.
De fiendtlige Tropper er antagelig ud-
rustede med alt det bedste, som Nu-
tidens Teknik kan frembringe af Vaa-
ben, ikke at tale om, at de vistnok
have Ingeniør- og Jernbaneafdelinger,
et veludstyret Sanitets- og Lazaret-

1) Det skal hava hendt paa denne Herferdi,
at Soldatar av Nordmøre Bataljon hev
gjenget matlause i 30 Timar, og hev
tiggat Private um Mat.

væsen og en velordnet Intendantur.
Vi Norske have baade Kanoner og
Geværer af nu allerede forældet Model
(nye Modeller haves — paa Papiret;
Storthinget har ikke villet bevilge til
Anskaffelse af et eneste Batteri), en
Intendantur, der tildels maa organise-
res for Tilfældet, ingen Ingeniørafde-
ling — og et Sanitetsvæsen, hvis Or-
ganisation nok heller ikke staar paa
Høiden af sin Tid. Vi faar finde os
i at blive beskudt paa Distancer, paa
hvilke vore Vaaben ikke rækker frem;
saadant bidrager ikke til at styrke
Modet i Begyndelsen af et Feldttog.
Hertil kommer, at vi har et faatalligt
Befal, saaledes mangle vi omtrent al-
deles den nyttige Korporalsklasse (Halv-
tropchefer), idet vi kun har 2 istedet-
for 14 Korporaler pr. Kompagni.”

Detta er syrgjelegt, men sannt. Eg
tenkte paa nokot slikt, eg og, daa eg
saag Soldatarne drog seg framum.
Lukka er, at dei hev berre 3 Mil aa
gaa, So raakar dei Fienden. Eit langt
Stykke kann ikkje ein norsk Her gaa,
for han vantar Ingeniørar og Inten-
dantur, og dei er likso naudturvelege
fyr ein Her, som tvo Bein fyr ein
Turist. Hadde det no voret Ufred fyr
Aalyor! So hadde Dagen etter vaare
Folk komet attende i smaa Flokkar i
fullt Jag, utsvoltne og svevnuge, og
etter heile Vegen hadde det leget
gamaldagse Byrsur, som vaare Solda-
tar ikkje vilde bera paa lenger, og
som Fienden ikkje vilde bry seg med
aa taka upp. At der er framifraa
godt To i Soldatarne vaare her nord,
tviler ikkje eit Menneskje paa; men
ingen klok Mann tviler paa det helder,
at aa senda den norske Heren, som
han no er, mot Fienden, det er aa
senda Lambet til Slagtar-Benken. Det
er so ufyselegt aa tenkja paa, eg vil
skriva um nokot annat.

Etter det eg hev røynt, er det
mykje meir Fedralands-Kjærleike paa
Høgrefolk baade her nordanfjells og
vestanfjells enn paa Austlandet. Naar
eg raakar paa konservative her, vert
dei fyr det meste upp-i-Gap, naar eg
slær frampaa um aa bruka svenske
Soldatar paa Norig. Nei under Sverige
vil dei ikkje. Eg tykkjer og eg hev
merkat, at Folk her og vest i Landet
ikkje kann skyna, kvifyr Vinstrebladi
tek to kvasst i; men naar eg fortel
dei, at Folk paa Austlandet ikkje skjem-
mest fyr Lands-Svik, daa forstend dei
det. Ja, her er mykje trivelegare her
i mange Maatar. Dei kann ikkje de-
korera skikkeleg fyr den norske Kon-
gen, det er sannt, (dei hadde elles
reint for litet Flagd og Flagd-Duk,
so dei laut hengja ut det dei hadde,
um det so hadde voret kinesiske Drake-
Flagd. Einkvar Tosken hengde ut
berre svenskt Flagd, endaa han hadde
norskt) men det er nokot truhjartugt
og gamaldags ved Folk her, naar dei
er patriotiske. Daa sit me og syng:
”For Norge Kjæmpers Fødeland” og
desse gode gamle Visurne, som eg
ikkje hev høyrt no paa mange Aar.
Ei Lystferd saag eg ifjor paa Meraa-
kerbanen, minst 1000 Menneskje, kom
akande yver ein Banke ut 1 Fjorden
Klokka 10 um Kvelden, og den lange
Radi av Vogner teiknad seg av paa

den ljose Fjorden i Nord, og Musik-
ken bles: ”Hvor herligt er mit Føde-
land”. Maanen skjein og, det lyt eg
ikkje gløyma.

Paa Austlandet?

I7de Mai gjeng Musikken rundt
Byen og blæs Fatinitsa-Marsen elder
”Sjung om Studentens lyckliga Dar”.

Du veit vel, korleids det hev gjenget
med Skulestyrar Heggstad. Skulen
fekk Pengar av Stortinget, og so lagde
Skule-Kommissionen paa Løni aat Sku-
lestyraren og sagde upp Heggstad, fyr
di han fyr mange Aar sidan, fyrr han
vart Skulestyrar, hadde gjort nokot,
som Skule-Kommissionen ikkje likad,
og som aldri nokon Høgremann gjer,
— veit du. Men Stifts-Direktionen
negtad Samtykkje, og vilde ikkje vera
”Jagthund fyr politisk Forfylgjing”.
No hev Heggstad Posten sin att og
meir til aa liva av, ”et Resultat, Sko-
lekommissionen kunde have opnaaet
uden at prostituere sig”, som ei av
Avisurne her sagde.

Høgrebladi hev fortalt um, at paa
Lundamo (”Lundemo?) stod Bønderne
med Ljaa-ar og Greidur, daa Kongen
for framum. Det var nok ikkje Bøn-
derne, men ein Høgremann, som eig
heime i Trondhjem og let Arbeids-
folket sitt stella seg upp. - Kannhenda
er det ikkje meir sannt i alt det andre,
som Høgrebladi fortel um Kongens
Ferd?

Men no skal du høyra nokot graat-
løglegt. ”Endaa dei sterkaste Hovud
vert fortullad i Konge-Atmosfære,”
segjer Daudet. Paa Konge-Middagen
her i Byen sagde ein Mann til Kongen:
”deg ligger for Deres Majestæts Fød-
der.” Fin annan Høgremann, som stod
utmed, tok radt i:

”Ligesaa.”

Böker.

Norsk Læsebog.
Kobberstad og Erik K. Thuland.
stiania 1882.

Det nye og gode ved denne Lese-
boki er, at ho set seg til fremste For-
maal aa føra Ungdomen inn i Bok-
heimen. Berre 1 lste Delen er det ikr.
100 Stykkje av kjende norske Bokmenn
og Diktarar umframt Stykkje fraa
Folkesegnerne, Kongesogurne o. s. fr.;
like eins i 2dre Delen; i 3die Delen
er ikr. 140 Stykkje av namngjevne
norske Bokmenn.

Dei, som hev dei fleste Stykki er:
Bjørnson (med uppimot 60 Stykkje),
Wergeland (med 30), Asbjørnsen
(med 27), S. Petersen (med 25), Jørg.
Moe (23), J. S. Welhaven (16), Jo-
nas Lie (12), A. Munch (11), L.
Holberg (10, mest Fablar); deretter
kjem: Ivar Aasen (8), I. Å. Friis
(9), P. A. Jensen (8), A. Faye (7),
L. Daae (7), H. Schultze (5), Vinje
(4), R. Keyser (4), P. A. Munch (4),
Østgaard (4), H. Ibsen (3), Alex.
Kielland (3), 0. Vig (8), Kr. Elster
(3), R. Collett (3), Fr. Gjertsen (3);
eit elder eit Par Stykkje hev: H. Mo,
Wexels, Landstad, U. Friman, J.
H. Wessel, K. Fasting, Chr. Han-
steen, I. FE. Sars, J. N. Brun, Th.
Kierulf, Bernt Lund, I. B. Barth,
E. Sundt, K. Janson, Fort. av ”No-

Ved Jakob N.
Kri-

rigs Soga”, Garborg, Olav Loft-
hus m. fl. — Det er, som ein vil sjaa,
og som rimelegt kann vera, serleg den
”romantiske” Bokavlen, som her er
lagt fram; av dei eldre Bokmenn hev
berre Wergeland eit større Tal av
Stykkje, og av dei nyare naar ingen
upp til meir enn 3—4; ein Mann som
Å. 0. Vinje hev 4, og I. E. Sars hev
berre eit. Ikring 20 Stykke er tekne
fraa Kongesogurne.

Av danske Forfattarar er der, som
ein kann vita, ei heil Mengd; av sven-
ske er der 6; den finske Zacharias
Topelius hev nokre fagre Stykke i
Umskrift; Umskrifter fraa tysk er her
derimot, som væl er, lite av. I lste
Delen er det flest av Umskrifter (mange
fraa engelsk); det viser seg her som
all Stad, at me hev altfor faae Barne-
skribentar.

Av Stykke paa Norskt er i alt
— 16, eller 44 Sidur i ei Bok paa
1352 Sidur. Ivar Aasen hev fengje 4
Stykkje, Vinje 3, Kristofer Janson 1
(tvo smaae Vers), og so er der nokre
Stykkje til av yngre Maalmenn. Denne
Leseboki vil altso ikkje høva nokot
vidare for Landsskulen.

— Fleire Segner og andre Stykkje
er umskrivne fraa Norsk til Dansk-
(norsk). Vinjes Vers ”Til Barnet:”

”Les og veks! det høyrer til
for aa verda stor.

Den, som vaksen verda vil
her paa denne Jord,

han maa vera stor og sterk,
og derattaat viis,

so han for sit Mannaverk
kann faa alles Pris,” —

finn me her att i slik Form:
”Læs og voks, se det maa til
for at blive stor;
den, som voksen være (1) vil
/her paa denne Jord, —
han maa være stor og sterk
og dertil ogsaa vis.
Først da (!) han for sit Manddomsverk
kan vinde alles Pris.”

Ei Ordlista yver framande Ord,
Bygde-Uttrykk o: s. fr. bør koma i
næste Utgaava. Den nye Mynt, Maal
og Vigt er altfor strengt gjenomførd;
soleis fær ein høyra, at ”Gudbrand i
Lien” hadde ”400 Kr.” paa Kistebot-
nen; Eventyret um ”den rettfærdige
Fireskilling” heiter her ”den rettfær-
dige Tiøre;” og i den gamle fagre
Segni um Æva elder ”Evigheden” hei-
ter det: ”Langt ude i Verden ligger
en Klippe, som holder 11 Km. 1 Høi-
den, 11 Km. i Bredden og 11 Km. 1
Dybden (Længden?).” — 11 Kilometer
— istadenfor I (gamall) Mil!

Innimillom alle dei kavnorske elder
halvnorske Vendingarne hjaa P. Chr.
Asbjørnsen elder I. A. Friis, finn ein
Danismer som: ”Hvorfor skal vi tøve
her?” (>: drygja); ”De Skjend havde
han jo nok fortjent;? ”Den kunde han
saa godt lide” o.s. fr. Slikt maatte
lett kunna lempast paa.

For Byskularne trur me, at denne
Boki vil koma væl med. Ho er billeg-
are enn Eriksens og Paulsens (£—5
Kr. mot 8 Kr.) og hev baade meir og
betre Innhald. Somt av det, som stend
i Iste Delen burde kanskje staa 1 2dre
og umvendt; men det kann kvar vitug
Lærar lempa paa sjølv. For dei, som
kann hjelpa seg med ei mindre Lese-

bok er det stellt so, at ein kann faa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1882/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free