- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
19

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 2. Religiøst og naturfilosofisk tankeliv under reformasjonen og den nærmeste tid efter. Jakob Böhme, Kopernicus, Giordano Bruno, Galilei og Kepler

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2. RELIGIØST OG NATURFILOSOFISK TANKELIV 19

d. Ved siden av Giordano Bruno står en landsmann til
ham, den mann som egentlig har grunlagt det nyere syn på
tilværet og vist, hvad metode en må arbeide efter i vitenskapen
om naturen, Galileo Galilei († 1642). Som grunregel inskjerpet
han: Å måle det som er målelig og gjøre det målelig som enda
ikke er det. Med sine undersøkelser om fallovene ga han
dødsstøtet til den aristotelske maner å lære om naturen istedetfor
å la sig lære av den, å rådspørre en autoritet istedetfor å gå
i skole hos erfaringen og bruke tanken. Det nytter ikke å
føre op nogen regel om, at somme ting faller fortere til jorden
enn andre, dersom virkeligheten viser at alle ting beveger sig
mot tyngdecentret gjennem samme rom med samme farten
eller med samme økning i farten. Beviset for dette, likesom
i hovedsaken for treghetsloven ga Galilei ad eksperimentel vei.
Var dette allerede overraskende nok, så fikk samtiden en
ordentlig støkk i sig ved det neste som hendte. I 1610 opdaget
Galilei Jupitermånene, og enhver som vilde se gjennem hans
kikkert kunde overbevise sig om, at det var uriktig med
Aristoteles å holde jorden for det centrum som alle
himmellegemer dreide sig om. — En ting er særegen for den nye ånd som
kom op i den lærde verden: Galilei gjør altid rede for de
metoder han går efter når han tenker og gransker. I hovedsaken
gis det to veier til kunskap og insikt. En tar fatt med å iaktta
og gjøre eksperimenter; det er den analytisk-induktive metode
for å finne det en kan bygge dom og bevis på. Så kommer
neste skritt; en utfører en syntese: drar sine slutninger og
gjør imens bruk av alle tankens kritiske og konstruktive midler.

Til Galileis navn knytter sig en særegen episode i
åndsfrihetens historie. Tidlig fikk han merke at han stod i
men-syn hos de klerikale. Og det blev værre med det, eftersom
tiden gikk og det sivet ut hvad han våget å tenke. Han hadde
tatt sig fore å drøfte det astronomiske verdensbillede, og det
blev så at den kopernikanske synsmåte fikk overtaket i den
diskusjon han fremstillet. Dette førte til at inkvisisjonen
kastet sig over ham. Den alderstegne mann lot sig tvinge til
å påstå, at det var i sin orden med den gamle læren: at solen
gikk rundt jorden, mens jorden stod stille, slik som det var
forutsatt i bibelen. Når Galilei kom til i sitt forskerliv å yte
det utmerkede, så er det fordi han kjente andre kilder å øse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0021.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free