Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 3. Nyorientering innen rettsvitenskapen. Machiavelli, Jean Bodin, Johannes Althusius, Hugo Grotius
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24
I. DEN ÅNDELIGE GJENFØDNING
sig om statssystemets historie og prinsipielle grunlag
(kontraktlæren), og om hvor styremakten i staten var
koncentreret, rettslig sett (suverænitetsspørsmålet). Teoretisk har en
å skille mellem to strømninger. I mellemalderen lærte man,
at suværeniteten hvilte hos fyrsten (jamvel om den var noe
inskrenket ved naturretten). Men det utelukket ikke at folket
fikk en viss del i statsmakten som overdrager, det vil si: fordi
det var folket som hadde overdradd suverænitetsretten.
Imidlertid meldte sig en opgave, skubbet frem av de nye politiske
forhold hos folkene, som var kommet op i uro ved
protestantismens frembrudd. Staten skulde fortsette sitt liv uhemmet
av de brytninger, som kunde reise sig på religionens og
kirkens grunn. Sosialpolitiske problemer var her floket inn i
rent logiske. Mot teorien om en delt og blandet statsmakt
rettet den franske rettslærde Jean Bodin i ånnen halvdel av
16 årh. et skarpt angrep. I sin bok om Staten 1577 har han
klart redet ut suverænitetens begrep. Fra Bodin har vi læren
om den udelte og uminkelige suverænitetsrett. Der som
engang den monarkiske statsform rår er al statsmakt samlet i
monarken, og han har ansvar overfor gud alene. Med det
siste er det alvor for Bodin, som talte et vektig ord for
tål-somhet i den offentlige fremgangsmåte overfor de ulike
tros-systemer innen staten.
c. Mot å tilkjenne fyrsten absolut suverænitet og dermed
gi rent undersåtlige vilkår til statsborgerne satte en historisk
reaksjon inn; den fant særskilt jordbunn i tyske
protestantiske kretser. Hovedinlegget kom fra tyskeren Johannes
Ålt-husius i skriftet «Politik» fra 1603. Han gjengir hovedtrekkene
i Bodins suverænitetslære, men hjemfører dem på folket; all
statsmakt (den fulle «majestet») hviler i siste grunn hos
det. Samfunnet er bygget på en overenskomst, en pakt
som kan være sluttet stiltiende; øvrigheten har fått sig
styremakten overdradd gjennem en kontrakt. I en ordnet
ståt skulde det altid være et eget organ for tilsynet med
styret. Althusius kalier statens tilsynsmenn eforer og gir
dem utstrakt råderett. Kongen er insatt i sitt embede, han
og, ved en overenskomst. Han er høieste statstjener og
står under folkets overtilsyn. Fyller han ikke sine plikter,
misbruker han sin makt, så drar han straff over sitt hode.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
