Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 4. Kritisk tenkning over kirkelige trosemner. Fransk skepsis. De Montaigne - 5. Francis Bacon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. KRITISK TENKNING OM KIRKELIGE TROSEMNER 27
tatt efter; således f. eks. Nietzsche. — Man har kalt de
Montaigne den første franskmann som våget å tenke. Det ord
markerer metoden hos denne uredde talsmann for
individualismen. Han har djerve hugg til den gamle metafysik og får
høve til i mange virkningsfulle vendinger å gjøre ære på den
frie tanke. Det som tidens vitenskap, med sin filosofiske
fernis, positivt bød på, hadde mest hverken rot eller fot og
skulde således ikke hjelpe nogen langt på vei. Hvad kunde
mennesket overhode tilsist si sig å ha på det visse? Sansningen
er ikke mere å lite på enn tanken. Den som alene vet hvor
han står er, når det kommer til stykke, tvileren. Mest har en
igjen av å lytte til røsten i ens eget indre. Til det kommer
enda nogen visdom hos de gamle klassikere; de Montaigne
studerte dem med flid. Det han lærte av dem utfyllte han
med selviakttagelser og støttet av den menneskekunskap, som
han hadde lagt sig til med utsøkt talent. Han er en ivrig
målsmann for toleranse i religionen og er ikke med på kirkens syn
vedrørende moralanlegget hos menneskene. Mennesket er ikke av
natur anlagt på synd og ondskap, men på et rent og sedelig liv.
Skeptisismen har flere tilhengere i Frankrike i den tid som
følger på. Tildels støtter den sig til filosofien hos Descartes,
som det skal bli tale om lenger frempå. Den mest navngjetne
av disse skeptikere er Bayle, forfatteren til Dictionaire
histo-rique et critique († 1705). Tvilen er hos ham også rettet mot
de religiøse overleveringer. På åndslivet i 18 årh. øvde denne
mann sterk inflytelse. En merker det også på vår Ludvig
Holberg.
5. Francis Bacon.
Mens kritiske menn i Frankrike underminerte det gamle
filosofiske system, steg i England en tenker frem som gjorde
mere: Francis Bacon ikke bare viste hvor håpløst det var å
gå de hittil brukte veier, men opfattet klart de metoder som
måtte til. Han er derfor en forgrunsfigur ved ingangen til den
nye tid. Francis Bacon of Verulam († 1626) var en samtiding
til Shakespeare og levde i en stor tid, ja tok selv med heil,
om enn ikke med full ære, del i dens politiske gjøremål. Kruttet
blev på den tid opfunnet og boktrykkerkunsten, nye geogra-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
