Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 1. Descartes - 2. Hobbes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. DESCARTES.
35
ut mot musklene. På den måten blir legemsbevegelsene til.
Dette er ren fysik alt tilhope. Det samme hvad som times
livsåndene, en har ikke med annet enn legemsprosesser å gjøre.
Imidlertid hefter det ved forklaringen hos D. en ulempe som
det ikke er lett å komme godt ifra. Descartes hevder selv den
lov, at summen av bevegelser innen et system ikke kan økes
eller minke; det er altså ingen råd med å føre et nytt
bevege-moment inn i spillet. Teorien forutsetter, at noget virker på
bevegelsen hos livsåndene, på hvor sterk denne bevegelse er,
eller på hvad retning den tar. Men hvorledes dette kinetiske
tilskudd slipper til, det spørsmål blir uløst. Således strander
metafysiken hos Descartes på det gamle skjærr: forholdet
mellem fysikens og tankens verden.
Kartesianene følte, at her var et vekt punkt i mesterens
tankegang, og det lå på dem å tenke ut egne teoretiske
utveier. Den mest kjente bær i historien navn av
okkasjonalis-men, som har fått sin mest fremstående målsmann i Geulinx
(† 1669). Han sier: Jeg rører hånden; men hvorledes det
bær til at hånden røres, vet jeg ikke. En ny makt må være
med i spillet: gud den almektige. Mitt viljesvedtak og de
legemlige reaksjoner hos mig er tilføre, occasiones
(tildrifts-årsaker) for gud til å volde, at jeg fornemmer eller rører mig.
Det ligger helt til guddommen. Enten er det ordnet så en for
alle gang. Eller det skjer ved en egen akt hvergang. — Den
kartesianske filosofi fant tilhengere ikke bare i filosofens eget
land, men viden om. Forståelig nok! De problemer som
skolastiken ikke hadde makt til å løse, blev følt dobbelt sterkt
i en tid, da den fremskridende naturvitenskap vakte sansen
for nye opgaver og interessen for andre metoder enn dem
man hittil hadde måttet nøie sig med. Et spesielt moment kom
til. Descartes hadde vist varsomhet overfor de religiøse
lærdommer i tiden. For en ikke ringe part vil det forklare den
kjensgjerning, at hans system, mere enn de andre som
med-hvert kom op, på lang tid blev godtatt til bruk ved den
almene skoleoplæring i filosofi.
2. Hobbes.
Den filosofiske utvikling til denne englender er skjedd
under påvirkning av fremskrittene i naturvitenskapen i det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
