Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Den nye filosofiske systemvitenskap - 3. Spinoza
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42 II. DEN NYE FILOSOFISKE S YST EM VITENS KAP
Kjernen i Spinozas mystik er hans teori om
foreningspunktet for ånd og tilvære. De møtes i den metafysik han
foredrar; denne ser slik ut: For det første er noe til som er
helt selvstendig, substansen, et begrep, som S. søker å gjøre
tydelig ved å si, at det er årsak til sig selv (causa sui) og
forståes ut fra sig selv. Spinoza samler all verden inn under dette
begrep, den ene substans. Substansen er det samme som
naturen, det samme som gud. S. bruker de to navn omhverandre.
Systemet til denne filosof er derfor en fullendt panteisme. De
to substanser hos Descartes: tanke og utstrekning, smelter
sammen til en. Også materien blev vevet inn i gudsvesenet,
noget Spinoza skulde få høre mange vonde ord for. Spør en
nu om hvorledes tilværet mere i det enkelte skulde
opfattes, så rykker ytterligere et par begreper op på siden
av det alt nevnte grunbegrep. Spinoza lærer at til substansen
hører nogen attributer-, de blir kanskje best gjengitt med ordet
åpenbaringsformer. Substansen har visse objektive former som
den ter sig i. Tallet på dem er endeløst; det vil si: slik er det
for en uendelig forstand. Mennesket opfatter bare to:
tenkning og utstrekning. — Substansen med dens attributer er
noe ubetinget. Overfor den står det betingede, modi eller
aksidenser. Modus er sådant som har et annet begrep til
forutsetning. Et eksempel er: Det levende dyr og livet. Det
levende individ er en modus av livet. Alle modi er tilstander
som med tiden går tilgrunne.
Det tingene i verden kan gå for å være, skifter med det
synspunkt som gjelder for tilfellet. En kan mene noget
utstrakt eller en kan mene tanker. Det gir to skilte rekker med
realemner. Legemlig kan bare ha legemlig til årsak, tanker
bare være virkning av tenkning. Men av dette følger ikke,
at det rår nogen spenningstilstand eller nogen reel ulikskap
mellem legems- og tankeverdenen. De to er å holde for sider
av en eneste almen virkelighet. Spinozas lære er
identitets-filosofi. Det som ter sig som funksjoner av fysiske komplekser
er fra en ånnen side sett et forhold mellem tankeverdenens
enheter. Den nyere teori om parallellismen mellem sjelelige
og legemlige livsytringer er spinozisme og intet annet.
Hos mennesket er ånden bundet til et legemlig organ;
dette synspunkt er fruktbart for det Spinoza lærer i sin etik.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
