Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 1. John Locke, Newton
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50 III. DEN ENGELSKE ERFAR INGSLÆRE
tenke- og dømme-evne, dens rekkevidde og dens grenser.
Med det som kom ut av disse overlegninger fant han grunlag
for et prinsipielt syn i etik og religion. Nogen ting mener vi
å vite, vi arbeider med endel forestillinger (ideas) i vår sjel.
Hvor har vi dem fra? Somme tar dem for en visdom som
mennesket har fra fødselen; de mener vi eier nogen
medfødte ideer. (Eksempler i gudsforestillingen og i noen logiske
og etiske grunsetninger). Men det er å påstå for meget. Om
mennesker med et modnet domsliv samtykker i endel grunsyn
og grunsetninger, hvad beviser så det? Det beviser at de er
naturlig, disse grunsyn og grunsetninger, men ikke at de er
medfødt just. Forresten er det ikke så farlig med enigheten.
På det etiske område lyder reglene hos de ymse folk for en
stor del ulik. Først når en akter på somme indre anlegg, møter
trekk som er påfallende like. Alle har samme attrå efter lykken,
alle flyr det som er vondt og leit. Det vi mener med vettet
er noe som tiden først skaper. Smått om senn blir et virkelig
inhold ført inn i forstanden, likesom skrift på hvidt papir.
Det blir klart nok efter dette, at alt det det står om er å vinne
erfaringer. Det er to typer av dem. Det gis en yttre erfaring,
sansning (sensation), og en indre erfaring (reflection). Med
sansningen bær det til mest passivt. Intrykkene fra omverdenen
har vi bare å ta imot, når de kommer. Med de indre erfaringer
siktes det til det som skjer bevisst i sjelen, når vi arbeider
aktivt med sansningsinholdet. Således når vi tenker,
sammenligner, når minnet arbeider, når vi begjærer eller vil noe. Til
disse to hovedgrupper i Lockes psykologi, «sensation» og
«reflection», kom to retninger i filosofien til å knytte sig.
Franskmannen Condillac lærte, med støtte i Locke, at alt i sjelen
er vokset frem av sansningens rot; mens Berkeley tok sitt
utgangspunkt i den indre bevisthetsprosess og lot sanseemnene
rinne ut av den kilden.
Innenfor det her skildrede grunriss tegner Locke op et
omfattende billede av foreteelsene og virksomhetene i sjelen.
Der var nu for det første de helt enkle produkter av yttre
sanseerfaringer, det Locke kalte simple forestillinger. På dette
punkt har han gjort en viktig indeling, forøvrig med
forgjengere i Demokrit, Galilei, Descartes og Hobbes. Endel av de
simple forestillinger faller sammen med objektive egenskaper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
