- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
56

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 2. Engelske filosofers lære om tankevirkeligheten og tenkningen. Berkeley og assosiasjonspsykologene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56 III. DEN ENGELSKE ERFAR INGSLÆRE

aldri et abstrakt almenbegrep triangel. Men som det ikke
gis nogen forestilling med alment inhold, således gis det heller
ikke noe alment til. Det eneste som er til er, som nevnt, ånder
og åndelige komplekser, det vi kalier forestillinger.
Resonnementet bragte et omtvistet almenbegrep til fall, nemlig
materien. Teorien hos Berkeley har imidlertid ikke løst sin
opgave med bare å rydde op med slett funderte filosofiske
fordommer; den har å møte en tvil som blir tilbake, om
sam-menhengen med de grunstørrelser han lar gjelde. B. går inn
på spørsmålet om det troverdige i forestillingslivet idethele.
Han hevder først og fremst, at det er en typisk forskjel på
fantasiforestillinger og sanseforstillinger. Sanseforestillingene er
nødvendige data. De trer frem strengt ordnet, må derfor ha
en årsak som er uavhengig av vår vilje. Gud volder at de
byr sig; de er der på skaperens bud. Berkeleys filosofi har
en sterk teologisk retning. Virkeligheten er et tankenes og
åndenes system med sitt toppunkt i gud som inbegrepet av
visdom og fornuft. Fra den guddommelige fornuft når hjelpen
også til oss mennesker. Det alene gjør det mulig for oss å
opfatte sammenhengen i tilværet. Forstanden sanser intet,
sansene forstår intet. — I historien har Berkeleys tenkning
satt rett dype røtter. Filosofien hos Leibniz og Fichte, den
immanente filosofi hos flere tenkere i den nyere tid er islekt
med denne idealisme, rettnok uten å overta dens teologiske
forutsetninger.

*



* *

Fra diskusjonen om ophavet og grunlaget til tanke- og
sjelslivet vendte en gruppe engelske filosofer
opmerksom-heten til spørsmålet om hvorledes tankelivet faktisk utfolder
sig. En retning står frem som har fått navnet:
assosiasjons-psykologien. Den blev grunlagt av Hartley († 1757) og Pristley
(† 1804), opdageren til surstoffet. Et tredje navn i raden er
Erasmus Darwin († 1802), berømt som forfatter til skriftet
Zoonomia. De søkte å gi en ren sjelelivets mekanik. Alt som
skjer med sjelen er avhengig av bevegelser i nerveapparat og
hjerne. Det ene kjeder sig her i det andre; av det kommer
alt bevisst liv frem, helt til de høieste ytringer av ånden. Disse
englendere er sterkt optatt av å godtgjøre, at deslike tanker

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free