Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 4. David Hume
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60 III. DEN ENGELSKE ERFAR INGSLÆRE
thoughts). De siste er de mere svake perceptions.
Impressions-direkte sjelelige oplevinger («intrykk») — er hos Hume
sansefornemmelser; dessuten yttringer av affektlivet, sådant som
kjærlighet, hat, begjær, vilje. Ideas (tanker) fyller vår fantasi
og hukommelse. Hvad makter så tenkningen å gjøre? Den
forener de emner vi har fått gjennem erfaringsintrykk (altså
gjennem impressions). De svakere forestillinger (ideas) er
bleke kopier av sanseerfaringen. For eksempel har gudsideen
til grunlag det vi sanselig har oplevd av godhet og praktisk
visdom i menneskelivet.
Forestillingene kjeder sig sammen efter lover. Hume er
en av de førende assosiasjonspsykologer. En hovedform for
assosiasjonen er den efter årsakshensyn. Det assosiative
arbeide kan i vårt medvit samle sig om to hovedtyper: Vi setter
tankeinhold, eller vi setter saker, ting, i forbindelse med
hinannen. En forbindelse mellem tanker foreligger ved setninger
i geometrien og matematiken. Disse setninger, sier Hume, er
analytisk. Predikatet legger ikke noget nytt til, bare
fremhever noe som alt før er tilstede hos subjektet. Sanheten i
slike setninger blir opfattet intuitivt, eller en kan føre bindende
bevis for dem. Nogen rot i virkelighetens verden har de
derimot ikke, og de byr ikke på nogen real kunskap. Det har
ikke noe på sig, om det i virkeligheten forekommer noe sådant
som cirkler og triangler. — Men vår forbindende virksomhet
går ikke bare på tanker; vi sambinder også ting,
kjensgjerninger, altså emner vi oplever ved å fornemme dem. Og da
vil det annet til. Med dem kan en ikke demonstrere at det
ene er nødvendig forenet med det andre. Påstander som en
setter frem i slikt høve kan ikke bli gjort inlysende ved bruk
av motsigningssetningen. Det er intet logisk motsigende i
en tale som den, at solen stod op idag, men ikke vil stå op
imorgen. Når en lar kjensgjerninger stå i lovfast forhold til
hinannen, så er formen for dette forhold logisk uttrykt i
dob-beltbegrepet årsak og virkning. Hvad ligger i årsaks- og
virkningstanken? En sikter med den ikke til et kompleks som
tanken lager for egen regning, men går videre. En forener
sak med sak på en bindende måte. Meningen er, at når det
er der som kalles virkning, så må det andre, årsaken, nødvendig
være gått i forveien. Men det er å la tanken overskride grensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
