Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - c. Fr. W. J. Schelling - d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere - α Hegel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FR. W. J. SCHELLING
85
Fichte var særlig dette: Naturen er ikke bare et Ikke-jeg;
den er en selvstendig del av det absolute. Det absolute
omslutter alt. Med en ekte romantisk tankegang fester Schelling
synet ved helheten, mens de enkeltheter som gir
verdensbilledet dets konkrete trekk, blir holdt utenfor
opmerksom-heten. Helheten er et naturobjekt, som har sitt centrale
ka-raktermerke i livets prinsip. Schellings filosofi er i
hovedsaken en lære om emnet naturen, fremgått av ånden. Et felles
element drar sig gjennem alt tilværet, i grunnen det samme
i alle faser av verdens- og jordhistorien. Det som her bydes
er en identitetsfilosofi, med perspektiver ut mot en poetisk
verdensopfatning. Et indre bånd knytter den uorganiske og
den organiske natur sammen. De ymse enheter i verden danner
en potensrekke; hver foreteelse har sin spesielle størrelseverdi
eller potens. I det vi kaller natur skjuler sig en opdrift; steg
for steg arbeider ånden sig frem. — Bak denne lære ligger et
slags utviklingstanke. Schelling fattet den ikke i dens
naturhistoriske form; for romantikene kom all historie mere under
synsvinkelen av et ferdig foreliggende hele enn av et i tid
leddelt kompleks. De ulike former som tilværet utfolder sig i,
stod for Schelling som parallelle yttringer i samtidig åpenbaring.
Videre: Mens Darwins evolusjonslære er en rent biologisk
teori, er den bærende ide hos Schelling teleologisk. Likevel
må denne romantikens filosofiske apostel sies å ha ytet sitt
til at utviklingstanken brot igjennem. Schelling har idethele
virket vekkende på datidens åndsliv.
Til kretsen om Schelling hører også nordmannen Steffens
(† 1845), professor i Halle og Berlin. Som herold for den
romantiske verdensopfatning og som en interessant målsmann
for et individualistisk syn på livet har han øvd en viss
virkning på sin norske og danske samtid.
d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere,
a Hegel.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel, død 1831 som professor
i filosofi i Berlin, er grunneren av tredje system av den kantiske
idealisme. Det problem Kant hadde latt uløst var dette:
Hvad rår det for et forhold mellem det subjektivt-ideale og
det objektivt-reale? Hegel søker en logisk løsning. Han heller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
