Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 3. Utviklingsfilosofien - b. Charles Darwin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
charles darwin
113
Forutsetningen for hele den darwinske tanke om
overgang fra form til form er en viss bøielighet hos arten. Det
systematiske uttrykk for denne antagne bøielighet er læren
om tilpassningen. Således hos Lamarck og likens hos Darwin.
Men de har gjort for meget av denne biologiske strukturfaktor.
Hypotesen om tilpassningen finner ikke full stadfestning
gjennem de eksperimenter som er utført, eller gjennem det en har
kunnet iaktta i naturen. Det dreier sig jo her om en rett
radikal omdannelse av livstypene. En sådan har trolig bare
skjedd under bestemte vilkår, som naturen har budt i bestemte
stunder, vilkår som gir skillelinjer for naturhistoriske perioder.
Billedet av livets historiske gang blir da ikke en jevnt
strømmende prosess med glidende overganger fra den ene artsform
til den andre. Det var hvad den oprinnelige evolusjonslære
gikk ut på. Men den er blitt avløst av en forestilling som
høver sammen med teorien hos de Vries om mutasjoner; en
lære om variasjoner som skjer i sprang under bestemte
gunstige naturforhold. I en given stund opstår forandrede
ka-raktermerker, som under det følgende naturlige utvalg blir
arvefast på avkomsleddene.
Enda man nokså snart var opmerksom på endel lyter og
hull ved evolusjonslæren, og enda den hadde å stå en hård
kamp med fordommer, drygde den ikke lenge med å finne
ingang i kulturverdenen. Tilsynelatende dreide det sig jo
helt enkelt om en mere sansynlig teori vedrørende
kjedesam-menhengen i den organiske verden. I virkeligheten skaffet en
ild som lenge hadde ulmet under i sinnene, sig luft i de ideer
som nu brøt frem til overflaten. Mindende om visse insjøer i
Japan, som uten tilløp fra noen kant kunde synes henkastet
på slump av naturen, sååsi for å gi et blankt speilbillede av
fjellene rundt omkring, men som i virkeligheten skylder
vulkanske utbrudd sin eksistens. Til det dype utspring for
darwinismen svarer dens store bærekraft. I stort mål drog den
et nytt syn på naturen, en ny metode i granskningen, efter sig.
Åndslivet i 70—80 årene i 19 årh. bær merke av de brytninger
som den fremkalte. Med darwinismen blev hele naturens verden
underlagt en mekanisk forklaring. Den formålstjenlighet, som
øiet uophørlig syntes å møte hos den levende natur, fikk nu
en annen betydning. En teleologisk opfatning hadde bare
8 — Aall.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
