Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 3. Utviklingsfilosofien - c. Herbert Spencer og agnostisismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116 vi. NUTIDENS FILOSOFI
keise, reguleret av prinsipet om arbeidets deling. I denne
overgang fra en ensartet til en differensieret tilstand så Spencer
det som skubbet mest på frem- og opveksten. 3) Avslutningen
på utviklingsforløpet er kjennemerket ved det Spencer kaller
determinasjon. Ordet tyder på en vekst fra det mere
ubestemte til det bestemte, en helhetsstruktur som binder de
forhåndenværende samlinger og differensieringer sammen til
mere omfattende enheter. De ensartede krefter vil ha ulike
virkninger alt efter tilstanden hos de deler som går sammen
til en totalitet. Spencer skildrer determinasjonen som en
ordning, som skjer på grunlag av at de to andre prinsiper,
kon-centrasjonen og differensieringen, er blitt virksom, og gir
eksempler fra astronomien, psykologien og samfunslæren. —
Så avgjort systematiserende Spencer er i sin behandling av
stoffet får det filosofiske drag i hans tenkning ikke overdøvet
hans kritiske instinkter. Han tror sig ikke til å føre op en
avgjort fullkommengjøring som slutningspunktet på
utviklingen. Objektet for hans eftertanke er overhode kretser av
helheter, ikke verden som helhet. Ser en på verden som en
helhet, så frembyr den billedet av opløsninger og
sammenvoksinger i en evig rytmus. Det går imidlertid en løftende
tanke gjennem Spencers filosofiske konstruksjoner. Det blir
særskilt åpenbart i hans sosiologi og psykologi, to vitenskaper
som han har plantet på biologiens grunn eller vil ha studeret
ut fra biologiske utviklingsprinsiper. I sin sosiologi skildrer
han den fremskridende utvikling fra et primitivt til et
kulturelt høiere lag på den måte, at han samler alt under skjemaet
av to inbyrdes motsatte typer, den militære og den industrielle.
I psykologien og i kunskapslæren overtar hos S. læren om
arven en stor rolle, en noe større rolle enn den som biologien,
nøiere kjent, gir rett til. Op på siden av individets erfaringer
rykker erfaringer hos ætten. Skal en forstå visse megetsigende
sider i det intellektuelle og moralske liv, må en ta mere enn
de personlige enkelterfaringer og individuelle rørelser med i
regningen. I sin teori om arven finner Spencer vederlag for
å ha strøket den gamle rasjonalistiske lære om medfødte ideer.
Også i den sedelige verden mener han at prinsipet om arv
gjelder. Spencer taler om medfødte egenskaper, overtatt ved
arv fra foreldre som har innøvd dem. Pragmatismen i den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
