Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 4. Biologisk positivistiske retninger - c. W. James - d. Pragmatismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. biologisk positivistiske retninger 123
tanke som arbeider. James fremhever, at tankene under sin
skiftende gang er tilbøielig til å ta en personlig form. —
Per-sonlighetslivet har denne psykolog idethele viet megen
interesse. I skriftet The Varieties of Religious Experience har
James gjort lærerik bruk av det indre livs erfaringer til å
legge lys over religionens plass i følelsenes, tankens og den
praktiske adferds verden. Den realverdi som hviler i de
religiøse livsfenomener, er å søke i, at menneskene ad den vei
når frem til en mektig praktisk livsenergi. Fra skjulte kilder
rinner en sådan livsenergi inn i den troende personlighets
sjel fra en høiere verdensorden. Med å understreke den
praktiske nytteeffekt har James stillet også religionsfilosofien under
en synsvinkel, som bestemmer all hans dom i
verdsetnings-læren og som er kjent under navnet pragmatisme.
d. Pragmatismen er et standpunkt hos flere nyere tenkere,
især i Amerika, England og Frankrike; også Italia kunde
særskilt nevnes. F. C. S. Schiller i Oxford har for samme
grunsyn navnet humanisme og hevder den som motsetning
til nyhegelianismen i England. En første lov for den som vil
gå rett tilverks med sin tenkning, er den å være stø i
opfatningen av likheter og forskjeller. En må trenge bak det tomme
skjema med ord og feste sig ved den reale mening hos ideene.
Hvad skal en da bygge på? Det er ikke annet som duger
enn å akte på den virkning disse ideer har. I det punkt henger
det hele. Dersom de forskjellig benevnte enheter øver samme
virkning, så skal en ikke bry sig om forskjellen i de ord som
går i bruk. Det dreier sig da ved dem nærmest om en
balansering med ulike lydbilleder. Den første til å føre en slik
betraktning inn i diskusjonen var den filosofiske matematiker
Charles Pearce i Amerika, i en avhandling med titelen How
to make our ideas clear, i Popular Science Monthly fra år
1878. — Saken har været fremme før. De gamle sofister var
inne på samme gruntanke, og den har vært uttalt av de greske
alexandrinere kring vendepunktet for vår tidsregning,
tilhengere av den såkalte synkretistiske filosofi. Nevnes kan
også et ord av den japanske konfusianer fra 16 årh. efter Kr.
Fujiwara Seikwa: «Vår shintoisme stiler på å gi menneskene
et rettsindig hjerte og dernest å gjøre dem medfølende og
mild mot alle. Det samme kan bli sagt om konfusianismen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
