Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. metafysisk utviklingsfilosofi 127
husholdet. Det er hos Bergson romantiken som igjen skyter
frem i dagen, en retning nu med samme egenhet som før.
Den vil sammenheng for enhver pris, og der det skorter på
sikre data, skyr den ikke å fylle hullet med spekulative
hjelpe-tanker. Den lyte som unektelig hefter ved metoden, blir på
den annen side ialfall tildels opveiet ved at den klart får det
frem, hvor det brister for den rent mekaniske verdensopfatning.
I sin kritik og i mang en positiv lære har Bergson hatt
forgjengere i hjemlige franske tenkere. Hans filosofi blir
overhode i flere punkter først forståelig, når en tar hensyn til det
land den er fostret i, og til de krefter som har arbeidet
samtidig med og før ham. For å kjenne den franske filosofi med
dens eiendommelige svaiing mellem metafysisk konstruksjon
og eksakt mekanistisk tenkning, må en gå helt tilbake til et
par høvdingeskikkelser høit op i tiden. Den ene er Descartes
(† 1650). Ennu har han en grunfestet stilling i fransk filosofisk
oplæring. Den annen er Condillac († 1780), som utviklet
Lockes erfaringsfilosofi derhen, at alt bevisst liv var mere
eller mindre omformede sanseoplevinger. Gangen i
utviklingen er nu den: Et viktig skille blev satt med den franske
revolusjon fra 1789. I tillit til den realistiske karakter, som
filosofien dengang hadde fått med ensyklopedistene, oprettet
konventet i 1796 en særskilt avdeling for filosofien i
nasjonal-institutét. Programmet var å analysere de ideer som utvikler
sig på grunlag av givne fornemmelser; derav navnet ideologi.
Metoden skulde være, ut fra positive kunskaper å dedusere
grunsetninger for opfostring og moral. Fra den tid har
filosofien i Frankrike beholdt plassen som et hovedfag ved de
høiere offentlige skoler, ved lyceer og colleges. En særskilt
omstendighet har gitt dette forhold øket vekt for den
filosofiske utvikling i landet. Religionen er strøket i læreplanen;
ved de høiere skoler kom oplæringen i filosofi til i noen grad
å overta den rolle som før hadde vært tillagt kirken. Det har
bøiet opmerksomheten i retning av sådanne problemer, som
har stort å si for det personlige liv (verdensopfatning og
livssyn). En kan iaktta noen stående trekk i den senere filosofis
historie i Frankrike. En mere eller mindre het strid mellem
klerikale folkeledere og filosofiske lærere om makten;
ustanselige diskusjoner om emner som er aktuelle, der katolsk tro
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
