Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 8. Brytninger og nye optak - b. Logister. Ed. Husserl - c. Marburgerskolen og den badiske skole - d. Mystik og Psykisk forskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
vi. nutidens filosofi
retning; i den filosofiske diskusjon har særlig Edmund Husserl
kommet til å gripe inn med sitt betydelige verk Logische
Untersuchungen 1900—01. Husserl lærer, at grunlaget til all
ordnet tenkning og vitenskapelig kunskap er et på forhånd
gitt, såkalt apriorisk noget av formal art. Kjernen i
kun-skapsproblemet når en ikke til ved å forklare akten d tenke,
gjøre rede for hvorledes den blir til. Bak tankeakten skimter
en et dypere problem, det nemlig at det for den tenkende gis
noe uomstridt, nogen faststående «Geltungseinheiten».
Logistene tilkjenner tenkningen et realgrunlag, særeget for den.
Vår kunskapsevne og vår tankekunst arbeider med et apparat
som ikke kan reduseres på psykologiens rådemidler. Det gis
i tilværet et sådant verdisystem som erkjente sanheter; det
eksisterer en «sanhet i og for sig». Svarende til dette fører
logistene op en filosofisk modeli, som går ut på et tredobbelt
sett virkelighet: 1) kjensgjerninger, 2) produkter av det
sjelelige tankearbeide og 3) noe rent logisk som gjelder absolut.
c) Åndelig islekt med denne bevegelse er en gren av
ny-kantianismen, som på andre premisser enn den fysiologiske
hos en Helmholtz blev utviklet innen den såkalte
Marburger-skole, med Hermann Cohen († 1918) som grunlegger. Samme
idealisme, i en form som ligger nærmere til Fichte, møter en
i den badiske skole, særlig representert av Windelband og
Rickert, en kjent tysk verdifilosof. Rickert hevder at verdiene
har sitt eget virkelighetsgrunlag, og søker ved analyser å
trenge ned i verdsetningens psykologi. Han trekker en skarp
linje mellem natur- og kulturvitenskaper; kulturvitenskapene
ser R. under synsvinkelen av enkelttilfeller, forsåvidt disse har
personlighetskarakter. — På flere hold merkes i tiden en
tendens til å ta momenter fra kulturen og dens historie op i det
filosofiske verdensbillede. Dermed er begreper som bevegelse,
vekst, omskiftning, utvikling, tilbakegang gjort fruktbar for
den filosofiske problemopfatning. Et merkelig literært
minnesmerke har denne tendens satt sig i Oswald Spenglers Der
Untergang des Abendlandes. 1ste bind 1917.
d) Den åndelige gjæring i tiden kan merkes på en egen
foreteelse: Okkultismen brer sig. Med øket styrke vokser
fleresteds trangen til å søke et forhold til mystiken, for ad den vei
å få et gløtt inn i den oversanselige verden, nå frem til et ån-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
