Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 3. Hegelsk skole — høire linje — (1840—1900). M. J. Monrad, G. V. Lyng, W. Dons, Pontus Wikner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
norske filosofer
andre. Monrad fikk en medarbeider i G. V. Lyng, som blev
universitetsstipendiat i 1858 og i 1869 Welhavens efterfølger
som professor i filosofi. Lyng var personlig en frilyndt mann;
han hadde som en følelse av, at en ny tid var under opseiling,
men foredrog selv en filosofi efter hegelsk modell. Foruten
over endel emner fra den greske filosofihistorie skrev han et
Gruntankernes system i 3 bind: Den absolute realitet hviler
i guddommen. Filosofien fikk sin karakter ut fra den lære.
Det samme hvad den tok for sig av gruntanker, så endte den
i et slags teologisk metafysik. — Fra Lyngs hånd foreligger
også en lærebok i den objektive logik. Leseren møter her et
utvalg av dialektiske yndlingstemaer, som På-sig-beroen,
væren, vesen, vorden, intet o. 1.
En tilstyrkning fikk den hegelske metode, da teologen
W. Th. Dons blev universitetsstipendiat i 1875. I en klart
gjennemtenkt avhandling tok han den spekulative skole i
Sverige (boströmianismen) op til kritisk behandling. I stille
bølger når i denne tid positivismen innen hørevidde for de
norske. Den var ikke så lett å stagge, og Dons fester sig
op-merksomt ved den. Han er dog avvisende overfor Comte,
hyller, som de andre norske fagfilosofer, teorien om det
absolute og ender i metateologiske betraktninger om gud. Den
unge tenker vakte endel uro ved nogen forelesninger han
holdt — igjen dreier det sig om religionsfilosofi: Hvorvidt
kan en sann religiøs livsanskuelse forbindes med den moderne
vitenskaps resultater? Om kort kom Dons, efter dette
intermezzo, ut av akademisk virksomhet.
Lyng døde i 1884. På Monrads tilskynding tok man op
den tanken å kalle lektor i teologi og filosofi i Upsala, Karl
Pontus Wikner til den ledige stilling som professor ved
universitetet i Kristiania. Det blev reist en alvorlig strid fra en
minoritets side, og kvasse ord fallt. Men den ortodokse
hegelianisme stod det godt. Den tydet opposisjonen som
fremgått av «planer mot kristendom, moral og samfunsorden».
Efter dette var utfallet gitt. Universitetet måtte bli vernet
mot sådanne lærere som var kommet på vildren. Norge fikk
enda en representant for den spekulative filosofi, idet Wikner
hadde fått sin utdannelse i Boströms skole, og om han enn
senere bøide endel av fra den, hang dog altid noe efter. Så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
