Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Filosofien i Norge - 19. Studier om religionsfilosofi og om den moralske, religiøse og medicinske tænknings historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
358 anathon aall. H.-F. Kl.
søkelse som tilsidst sigter paa at kaste lys over de religiøse begrepers
teoretiske gyldighet, tar fat med en analyse av begrepet visshet, og søker at rede
ut de saakaldte visshetsmerker. L. søker kriteriet for virkeligheten, slik som
den er indhold i menneskets opfatning, deri, at den ikke kan bli til for
bevisstheten uten som en del av en helhet; saasnart man prøver at
bedømme virkelighetens momenter ut fra dem selv alene, gaar man glip av
den. Meget træffende blir utviklet om erkjendelsen av virkelighet,
oplysende er indføringen av begrepet erkjendelsesteoretisk perspektiv. Den
erkjendende tanke har forgrundsmomenter i umiddelbart visse oplevelser.
Til dette bevissthetsindhold slutter sig forestillinger med voksende
merehypotetisk karakter; herunder faar den analogidannende fantasi en meget
væsentlig og meget sammensat rolle, mens begrepet værdi trær til og
komplicerer det kundskapsteoretiske arbeide. I sidste hoveddel gjør forf.
rede for særlig den religiøse erkjendelses væsen, drøfter de forskjellige
værdialternativer, videre problemet om ansvar og begrepet det onde. L.
blir staaende ved at den religiøse erkjendelse er en erkjendelse av det
mulige; at opfatte den religiøse erkjendelse som erkjendelse av det
virkelige fører galt avsted. Efter at ha git en kritisk værdsætning av den
kristne religion søker han at fastslaa det kundskapsteoretiske grundlag for
absolut positiv religion. At løsrive sig fra enhver livsvurdering staar ikke i
menneskets magt, — fordi det av natur er et følende væsen. Altsaa op
i et vurderingsarbeide kommer man som av sig selv. L. konstaterer hos
mennesket en naturlig drift til at vaage, en drift dypt i slegt med vor
aktivitetstrang. Den virker normalt i retning av positiv livsvurdering.
For forf., som utvikler et standpunkt i tro ut over det kristne, blir religion
uttryk for det livsønske som driver vort tanke- og følelsesliv ind i
mulighetens verden, idet stadig vor tilværelsessans holder os i vaaken frygt for
at fortape os i vildfarelser1.
Bidrag til religionsfilosofien og filosofihistorien er ydet av professor i
religionshistorie Wilhelm Schencke. I 1904 utkom hans Amon-Re. En
studie over forholdet mellem enhet og mangfoldighet under utviklingen av
det ægyptiske gudsbegrep. En religionshistorisk episode i Nillandet blir her
bl. a. stillet under et filosofisk synspunkt. Et senere skrift av samme forf.
er Die Hokma (Sophia) in der jüdischen Hypostasenspekulation. Ein
Beitrag zur Geschichte der religiösen Ideen im Zeitalter des Hellenismus,
1 Landmark gaar i sit verk gjentagende ind paa et arbeide av Johannes Ording, Den
religiøse erkjendelse, dens art og vished, 1903. O.s skrift, som har til undertitel: Til
grundlæggelsen av den systematiske teologi, behandler ut fra et religiøst trosstandpunkt
ikke bare teologiske stridsspørsmaal, men ogsaa flere principielle punkter inden den
filosofiske etik og kundskapslæren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
