Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - Veien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien, veien må vi vandre trutt tilende
under dagens sol og nattens stjerneveld.
Og dens mål og hensikt får vi kanskje aldri kjenne,
før det svimler for vårt syn — den allersiste kveld.
Du og jeg som fulgtes ad de lyse sommerkvelder,
da vår vei gikk gjennom blomstereng og kornakrer
am sull==
vi, som fulgtes dit hvor veien ned mot bratte stupet
heller,
da den gikk igjennom ulendt skog og myr og brungrå
muld.
La oss følges og gå sammen på de hvite vinterveier
alle dager, alle netter, de uendelige mil.
Når vi tretner, skal vi hvile slik du vet vi alltid pleier:
når våre øyne møtes i et tåredugget smil.
Den vei som oss samler — fra hei og fra hav —
den går vi, men famler oss frem mot vår grav.
Ja, vi som befolker den deilige jord,
vi tier og tolker jo aldri i ord
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
