- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
75

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

75 Fiskerjænten



gråt. »Hør,« siger han; ti denne hæftige bevægelse
tændte et lys i ham; »det er dog vel ikke Dem som
igår gjorde skandale i teatret?« — Hun vændte sig
ildrød om og så på ham. »Jo visst er det Dem, nu
kjæn-der jeg Dem, »Fiskerjænten!« Jeg var efter teatret
sammen med en herre fra Deres fødeby; han »kjænte
Dem godt«. Nå, så det er derfor De så gjærne vil til
teatret; De vil prøve Deres kunster der, — sådan! Hør:
mit teater er et anstændigt sted, jeg fraber mig alle
slags prøver på at omdanne det. — Gå! — vil De gå,
siger jeg!« og Petra på døren, storhulkende ned ad
trapperne og ut på gaten. Hun løp og gråt frem
igjæn-nem mængden, men en dame som ved højlys dag løp og
gråt på gaten, gjorde, som tænkeligt, stor opsigt. Folk
stanste, smågutter løp efter, og snart fulgte flere; Petra
hørte i denne susen bak sig dønninger efter hine
nætter på kvistværelset, hun husket ansigterne i luften og
løp. Men erindringen vokste fo? hvært skridt, likesom
larmen bak henne, og da hun hadde nådd huset og slåt
gatedøren i, nådd værelset og stængt efter sig, måtte
hun kaste sig i en krok og værge sig mot ansigterne:
hun slog dem tilbake med hænder, med trusler, sank

så uttømt sammen og fik stillere gråt — og var frælst.

*



Samme eftermiddag henimot kvællen rejste hun fra
Bergen in igjænnem landet. Hun visste ikke selv
hvorhen, men hun vilde dit hvor hun ikke var kjænt. Hun
sat i en kariol med sin kiste spænt bakpå og en
skyssgut oppe på den; det øsregnet, hun sat sammenkrøpen
under en stor regnhat og så bange opunder mot fjællet,
derpå ned igjæn mot styrtningen ved hennes side.
Skogen foran var en rugende tåkemasse, hvori det spøkte;
i næste øjeblik skulde hun derin, men tåken veg
bestandig, efter hvært som hun drog imot den. Et mægtigt
drøn der altid blev stærkere, øket følelsen av at hun
færdedes i en hemmelighedsfull kreds, hvor alt hadde
sin egen tydning og dunkle sammenhæng, og hvor men-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free