- Project Runeberg -  Mit liv og levned /
226

(1898) Author: Johannes Henrik Tauber Fibiger With: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ragende Medlem af Studentercorpset, og min sorte’
hvidkantede Uniformskjole med det røde Bryst, de hvide
Buxer og den colossale Chacot havde klædt mig saa net,
at jeg endog var bleven valgt til Underofficier, og havde
min store Møie med at slippe fra denne kjedsommelige
Værdighed. Vor største Ærgjerrighed var Bajonetfægtningen.
Ved den mente vi utvivlsomt at sikkre os Seiren, da
Underofficiererne fortalte os, at den Kunst forstod Tydskerne
aldeles ikke.

En Morgen kom Vermehren løbende og raabte: Nu

skal I høre en splinterny Vise, og han som var en god
Sanger og en Virtuos i alskens Udtale, foredrog paa bredt
sjællandsk Bondemaal den tappre Landsoldat. Det gjorde
nu umaadelig Virkning. Aldrig har den epochegjørende
Sang behaget mig saameget som i den Stil, hvori jeg
saa-ledes førstegang hørte den. Hvoraf blev Følgen, at jeg
med sædvanligt Paradoxmageri ved Langes Frokostbord
opstillede den Sætning, at vor nye Krigssang langt overgik
Marseillaisen.

Vaabenøvelserne, der ogsaa udstrakte sig til Marsher
til Dyrehaven og fingerede Træfninger, havde Charakteren
af ungdommelig Leg, men Meningen var dyb Alvor nok.
Fra Dag til Dag kom der Anmodninger til Corpset, om
nogen vilde melde sig til frivilligt at afgaae til Hæren, og
hver Gang traadte en Flok rask frem, flere end der
for-langtes. Vilde da ogsaa jeg møde paa den blodige
Valplads? Ja til Tider. Jeg var høirøstet nok med, da vor
11 oo Mand stærke Bataillon omringede vor Chef, Oberst
la Cour, og forlangte, at han skulde føre os samlede over
til Hæren.

Men virkelig Krig var mig nu eengang en svær Sag.
Jeg kunde ikke tænke mig at skulle sætte min Kugle eller
min Bajonet i et levende Menneskes Bryst, saameget mere
som en Tydsker efter mine Anskuelser ikke i den Grad
var en Forbryder som efter andres. Jeg slog derfor mine

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:15:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fjmitliv/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free