- Project Runeberg -  Mit liv og levned /
250

(1898) Author: Johannes Henrik Tauber Fibiger With: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og en hel Gaas og en halv Gaas og en Gase, saa var vi
tyve. Hvormange var der da? Kan De see, De kan
ikke!« Nei, jeg kunde ikke, jeg stirrede forbauset paa
hans knudrede Hovedknub, hvor Nathuen var skubbet
tilbage over de strittende Haar. »Saadanne Nødder skal der
Geni til at knække«, — og han opgav mig Nød paa Nød.
Men jeg befandtes aldeles intet Geni at være, jeg følte mig
lille, da han reiste sig i sin imponerende Hoide og sjokkede
ind at stoppe sig en ny Pibe.

Den mindre fornemme Kunst, hans Theologi, viste sig
dog ikke at være nær saa farlig. Hans Bispeexamen
bestod i, at han flyede mig et Par Opgaver, som jeg om
Eftermiddagen skrev adskilligt om i Gjæstekamret, mens
jeg inde i Storstuen hørte ham med en underlig syngende
Gravrøst, der forekom mig at vare ligesaa længe som jeg
skrev, vie et Par Folk. Mine Papirer lagde han i sin
Skuffe med den Bemærkning, at dem vilde han læse en
anden Gang, for næste Morgen skulde vi holde
Ordination. Og hvad mundtlig Examen angaaer, saa fik den at
være: »De Herrer Kjøbenhavnere kommer altid med noget
nyt, det kan vi ikke indlade os paa.«

Ordinationen forekom mig, Gud forlade mig det, som
en Slags Spøgelsesscene. Det var en kold mørk
Vintermorgen, og medens jeg stöd i den lille skumle Kirkes Chor
første Gang iført min nye Præstekjole, saae jeg lydløst
skride op ad Gangen en tre fire underlige Bjorneskikkelser.
Det var Nabopræster, som over deres Samar*), som de
kaldte Præstekjolen, havde svære Pelse og Sivsko paa
Fødderne. I Stolestaderne sad der et Par Rækker
Bonder-folk, der udaf Pontoppidans gamle Psalmebog sang med
saa kraftig Røst, at hvergang der kom et R lød det, som
rullede en Vogn gjennem Kirkens Mure. Har nogen hort
den rette Udtale af Affenr-r-rö (Aabenraa), vil han forstaae

*) Jeg gad vidst, om denne underlige Benævnelse skriver sig fra
Spansk, hvor Zamarro betyder en Faarepels.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:15:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fjmitliv/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free