Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12
drar den inn i små rykk, så faren blir stående
og svaie frem og tilbake inne i båten.
— No får dokker bie lite grand, sier faren,
og bøier sig og begynner å kaste fisk inn på
stranden.
Da slipper de to båtripene og gir sig til å
samle sammen fisken og legge den i dynge.
Elen Anna tar en fisk varsomt op og bærer
den på sine to flate hender, og legger den på
dyngen, som la hun et barn fra sig.
Så løfter hun begge hender op til ansiktet og
suger inn den ramme dunst av fisk og sjø. Hun
lukker øinene i det samme, og for hennes indre
syn stiger frem et veid av minner fra hennes
barndoms liv og lek ved stranden. Alle årene
hun har levet oppe i dalen viker fra henne. Hun
er barn igjen, og plasker i sjøen, den salte dåm
strømmer imot henne, små bårer slikker om
de nakne legger, hun går og vaier med stakken
løftet, så hun er naken helt op til skrevet. De
store maneter kommer flytende som omvendte
skåler. De skifter ustanselig form, trekker sig
sammen så midten skyter op som en rund kule,
mangefarvet som en såpeboble, i vannskorpen,
og vider sig igjen ut og ligger og bølger med
kantene som store blad som vifter i vinden.
Hun står og stirrer på dem, til de lange fang*
trader svir hennes bare ben, så hun med et hvin
slipper stakken og dyndvåt til langt op på lårene
springer tilbake til stranden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
