Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19
svara så rent bort i natta, at de andre blev helt
blå i ansiktene av å stå og holde på latteren.
— Var han da blitt stokkdøv, presten? sa
Ane i stor undring.
Så lo hun, og øinene tindret:
— Hvad sa guttene? Hvad sa de? ropte hun.
Og der gikk skurer gjennem henne av kåt
lystighet.
Hun lo så hun måtte slippe korgen. Også
Elen Anna slapp sin ende.
— E kan kje få dæ ut om tennene mine, sa
hun.
— Å sei da! Sei da! sa Ane. Og blodet bru*
ste som en brun brand i kinnene hennes. Hun
stod med bølgende barm. Og lebene krummet
sig svulmende og grådige, så de hvite, sterke
tenner skinnet i det mørklagte ansiktet.
Også Elen Anna blev rød, en matt rødme
bredte sig over kinner og panne, og nedover
halsen.
— E kan kje sei dæ! sa hun.
Og nu lo også hun, lo skamfull og forlegen.
Og hun så ikke på søsteren.
Da tok Ane henne om begge skuldrene og
skaket henne:
— Du unge! Du unge! ropte hun, og lo så
hun krøknet og tårene haglet ut av øinene på
henne.
Hun la sin våte kinn inn til søsterens, stod
kroket. Og rygg og skuldre bølget av latter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
