Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27
— Du sviner dig til, sa Elen Anna.
— Pytt, e kan vask tørklæ når e kjem heim,
sa Ane.
De stanset igjen midt på broen, såtte dallen
fra sig og stod en stund med armene støttet
mot rekkverket og så nedover oset. Sjøen vari
feilingen. Oset var smalnet inn. En bred, blå*
grå fjære bredte sig og blev større og større på
den bortre siden av Tverå, åen skrumpet inn,
drog sig sammen og gikk mer og mer smal og
strykende under den bratte elvbakke på andre
siden.
Borte på den flate strand gikk nogen hvitgrå
måser og fanget småkrebs i vannpyttene.
Det lakket til kvelds. Fra åsen bak kirken lød
bjelleklang og raut av krøtter i kveldingen.
Hele fjorden lå svart i skyggen av fjellet. Og
moen fløt sammen med storelven, som et svart
flak under det ruvende, mørke fjell.
Men over åsene bak moen lå der som store,
vide flaker av lys. Skogen skred ned over
liene, med toppene glødende i kveldsolen, og
treleggene ved roten vadende som svarte føt*
ter i skyggen. Kveldvinden kom lett strykende
nedover fra Stordalen og bar med sig en mur*
rende dur fra elven, som fra en kvern som rna*
ler. Det ulet oppe i Trangskaret ... det lød
som stod nogen der oppe og strøk med fing*
rene langs kanten av en umåtelig glassklokke.
Elen Anna stod og lyttet efter låten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
