Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
39
sig fra gulv til loft. De gikk aldri likt de fire
klokkene, og da tre av dem var slagur, og de
aldri slo samtidig, var der mest evig og alltid
én klokke som slo i den stuen. Den fjerde var
en Moraklokke. Den hadde ikke slagverk. Men
det var den folkene rettet sig efter, når de da
ikke av gammel vane gav mer akt på solen enn
på de store viseres langsomme gang over den
blygrå tallskive i stuehjørnet.
Sønn efter far hadde bodd på den gården all
den tid folk visste om. Og så langt tilbake menn
kunde minnes hadde der vært velstand, enda
Rosvoldfolkene aldri hadde hatt ord på sig for
å være mer gjerrig og grisk efter gods enn an*
dre folk i bygden. Aldri gikk fattigfolk tom*
hendt ut fra tunet. Og tjenerne blev lenge i
tjenesten. For kostholdet var godt, og der var
sj elden grin, og ofte morskap på Rosvold.
Gardens herligheter var mange. Den lå på
en flat slette ved storelven, og var mer lettbrukt
enn gårdene med de bratte og bakkete jorder i
liene. Og mest like utenfor stuedøren hadde
den det rikeste laksfiske i hele dalen. Der gikk
sagn om at tjenestefolkene en gang hadde sagt
op sin tjeneste alle som en, fordi de ikke vilde
ete fersk eller salt laks hvert eneste mål hele året.
I lien, der sletten endte, stod stor og frodig
skog. Og en av brukerne hadde bygget et lite
sagverk ved en bekk i lien, og på sletten like
under, et stort skur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
