Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
— Han er for god åt de. Men bær de åt
men, så du kje har skam a det!
Så vinket han ut mot storbåten, som tok han
avskjed med en kjær venn, snudde sig og gikk
videre opover fjæren.
Men nu begynte englenderne å snakke med
Saltnes. Og Hans blev gående, forlatt og til*
overs og ruve bakerst i følget.
De kom op i gaten og gikk lenge og drev mel*
lem teltene og buene. Og hvor de kom samlet
markedsfolket sig i store klynger om dem og
stod og glante. De fremmede stanset rett som
det var, og med Saltnes som tolk, handlet og
akkorderte de med handelsmennene som stod
innenfor de lange disker i teltene.
Hans syntes det var underlig så stramme de
hele tiden var i ansiktene. For der var da ellers
moro i hver mine på markedet.
Men da dagen var gått til ende og natten seg
innover øene og skjærene, lys og tindrende,
som drysset der ustanselig blanke, lysende skjell
gjennem rummet, da begynte han å undres på
om de var vel forvarte. For da hadde de kjøpt
hver sin veldige malmbjelle, med klave, og
hengt om halsen. Og så drev de omkring hele
den lyse natt og ringlet med bjellene, så det
lød som gikk der en hel buskap og beitet mel*
lem haugene.
Og hele tiden var de like stramme i synet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
