Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
139
hadde han i mange år hatt bra fortjeneste av
å flå never av bjørken i lia der han bodde. Hele
lia var full av stor og hvit og fin bjørk. Der
var så megen bjørk, at han hadde ment han
kunde flå never der hele sitt liv, sa han.
— Der var ikke en kvist i mer enn kars høgd
opover treleggen. Og han kunde flå av never
så vid og stor som åklæ, og uten et eneste kvist*
hull som vatn kunde sige igjennem, så øyværin*
gene som trengte never til taktekning mest sloss
om å få nevra hans.
Han tidde litt og satt og rystet på hodet, som
var det så rent meningsløst det han hadde å
si, og visste ikke hvordan han skulde få sagt det.
Endelig sa han:
— Men så kom disse fremmedkarene og gav
sig til å hugge ned hver eneste bjørk i lia. Og
de var så mange, så han kunde ikke tenke på
å jage dem vekk, sa han:
— Og de hadde hester med og kjørte de hvite
bjørkestokkene med nevra på ned til elva, og
mente de kunde fløte rå bjørk nedover hele
storelva og ned til bruket.
— Var de gæln, sa den gamle, og så på Salt*
nes, og lo av hån:
— Var det du som stod for den driften?
— Nei, sa Saltnes:
— Æ hadde ikkje noe å gjær med dæ. Trur
du æ har mist vette, kar! ropte han og la neven
tungt i bordet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
