Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
149
Noget ordentlig svar hadde han ikke fått. De
var lei og kei av å ha ham rennende der og spørre
hver dag, så de svarte oftest bort i hytt og vær,
kontorfolkene.
Nu satt han der ved veikanten, så tung og
trett og tom og tørr i halsen, for han hadde ikke
smakt matsmulen og ikke fått en brennvinskvett
siden han gikk ut tidlig på dagen.
Rett som det var sank hodet ned på brystet,
som satt han og duppet og småsov. Så løftet han
det igjen og stirret med sløve øine ned mot år*
beiderboligene, krambua, og bord* og planke*
stablene, og kaien, hvor en stor lastebåt lå og
låstet plank. Og videre utover fjorden, som
skjen kullsvart borte under storfjellet, og med
likesom grå dugg over det mørke speil ved andre
stranden, der løvliene langsomt skrånet ned mot
sjøen.
Det var stille og kjølig i været. Det mørknet
ikke, lyset blev bare mer og mer dempet, rum*
met fyltes av tindrende halvlys som lå og dirret
mellem fjellet og åsene. Det unge løy i liene
glinset med en oljet og lodden glans, som sol*
dugg.
Han satt og duppet og småsov. Men hver
gang han løftet hodet seg det inn i hans sinn alt
han så.
Det var våren! Våren!
Han rørte ikke et lem, kjente sig så slapp,
likesom lam i alle ledd. Men enda var der noget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
