Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
hodet kom ut av lysstrimen og ansiktet bleknet
og blånet i skyggen.
En liten stund satt hun og så ut gjennem den
åpne døren utover fjorden. Hun drog tungt
sukkende været, og dirret som foran gråt. Men
øinene var så store og lysende, og lebene gled
fra tennene, så det var som satt hun og smilte i
stille lykke, som hadde ansiktet hennes ennu
ikke funnet uttrykk for sorgen.
Litt efter tok hun tøi og nål og tråd fra bor*
det ved siden av sig . . . og gav sig til å sy.
Det led på eftermiddagen, lysstrimen kom
mer og mer flatt innad døråpningen, og nådde
litt efter litt til den innerste krå i stuen.
Hun blev ved å sy, bøid over tøiet, og satt
slik at hun med samme blikk kunde omfatte
det hun hadde i hendene og barnet i vuggen.
Nu og da viftet hun en flue bort fra ansiktet
på barnet, eller fra de små hendene, som lå
knyttet ovenpå teppet.
Med ett lot hun tøiet synke ned i skjødet, og
satt lyttende. Der kom nogen gående på stien
bak stuen.
— Hvem kan det være?
Det var ikke morens gang, det hørte hun.
— Var det Ane? Det hørtes mest så ut på
gangen.
Men hun kunde da ikke komme fra den kant,
tenkte Elen Anna, og satt i spent undring.
Litt efter skjøt en brennende rødme op i km*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
