Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
ste klær og gikk tur sammen i det fine som*
mervær.
Når de da møtte jenter på veiene senket
Lorenz Michaelsen hodet, så Johan ikke skulde
bli var de lokkende, hete glimt han sendte hver
jente ut av øiekrokene.
Johan så ikke på jentene, og så derfor heller
ikke hvor de blusset og blev stakkåndet og
veke i knærne når de gikk forbi.
En søndag gikk de så langt at de kom helt
op til Rosvold.
Hans tok mot dem som kjære gjester. De
benkedes til et festlig aftensbord med laks og
rømmegrøt inne i den store stue.
Da Hans fikk vite at den fremmede var skip*
per kom der et voldsomt liv i ham; han mintes
alle båtene han hadde bygget, og alle skutene
han hadde sett når han for til markedet med
båtene sine, erindringene veltet inn over ham så
han blev sittende en lang stund og tale om kjøl*
setning og båtbygging. Stundom kom der et
drag av tungsinn, av lengsel i øinene hans. Det
syntes ham en evighet siden han hadde siktet
inn et båtbord og klinket en nagle. Og som han
satt og mintes, steg der i ham en følelse av at
han aldri hadde hatt en riktig glad stund siden
han sluttet med å lage båter, og seile ut over
fjorden om sommeren, med båtene låstet med
kister og husgeråd og røket og saltet laks. Det
var ham som om han hadde oplevet sine lykke*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
