Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
193
Det hendte ofte at brevet til Johan lå langt
nede i dyngen, så Johan måtte stå og vente en
evighet, syntes han, før han fikk den fine kon*
volutten med den vakre skriften i hendene sine.
Der var kvelende varmt der inne, og der bøl*
get om ham en kvalmende dåm av kvinnfolk,
som stod de alle sammen og svettet av venting
og spenning.
Når han endelig hadde fått trengt sig ut mel*
lem den tettpakkete hop, og stod ute på gaten,
søp han inn den friske vinterluften i lange drag,
som om han hadde vært ved å kveles, og han
skalv over hele kroppen av uhygge.
Så skyndte han sig hjemover. Og han holdt
butikken stengt en lang stund efter. Satt inne
på kontoret med brevet i hendene. Konvolut*
ten stank av fisk og salt. Men fra selve brevet,
det fine ark, steg en duft, som han med vid*
åpne nesborer og røde pletter i kinnene satt
og åndet inn, mens han atter og atter leste den
vakre skriften. Siden, lenge efter gikk han og
mumlet innholdet hen for sig. Og rett som det
var tok han igjen brevet frem, og leste det atter,
som om han gruet for å ha glemt noget, enda
hans sinn var så vakent, hans minne så levende,
at han aldri glemte noget han hadde hørt eller
lest, om så bare en eneste gang.
Der stod bare det som godt var i brevene.
Bergenserne hadde ikke gjort mer enn rimelig
vesen av det, at de fikk konkurranse, og ikke
13 — Flo og Fjære.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
