Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
199
og lensmannen hadde lest og skrevet for henne,
og ordnet med alt som skulde gjøres skriftlig.
Den lille gården var solgt. Og Ane hadde ikke
tatt en skilling av pengene, men latt lensman*
nen sende hele summen sørover til Jens. Han
trengte saktens mer enn hun, sa hun:
— Hun hadde si bu å leve av.
— Og hadde bare sig seiv å sørge for, sa hun.
— Og jentungen til Elen Anna, tenkte hun.
Men det sa hun ikke noget om.
Og hadde hun drukket mer enn vanlig, da
gråt hun hete tårer når hun tenkte på den
ungen.
— Ho ska få dæ som ei prinsessa, dæ ha e
lova. Og dæ ska e holda, mumlet hun hen for
sig. Og satt og vugget med den svære kroppen,
som gynget hun et lite barn i armene sine.
Ane hadde vært helt edru den dagen, da Jens
dømtes på tinget. Tirigstuen var full av folk.
Også den gamle prestenken var kommet. Og
hun hadde satt sig på benken hos Ane, og satt
mest hele tiden og holdt Ane i hånden.
Og hun slapp ikke Anes hand, da de reiste
sig og som alle de andre stod dødsens stille og
hørte på mens skriveren leste op dommen. Og
hun holdt henne enda i hånden, da de sammen
gikk ut av tingstuen.
Da de hadde gått litt sa hun:
— Jeg er så glad for, at du har sluttet med
den fordervelige drikken. Jeg har nok hørt det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
