122 At folket, i Hell i gamle dagar hadde sans for poesi syner m. a. alle dei segner, eventyr, viser og melodiar, som samlarane har fånne her, Asbjørnsen var ofte her oppe, heldt mest til paa Laargard og Høvringsætra. som ligg rett opp for Sell innover mot Rondane. ,,Peer Gynt", ,,Vala-budeiorne" og „Kjetta paa Dovre0 høyrde Asbjørnsen første gong her, lrr, og E. Hougen har skrive mange dikt og songar og laga melodiar og. Mest kjend er Høvrings visa (.Hj aa Soli paa Anaripigg"), ei av dei finaste og vakraste elskhugs-viser, som vi har i vaar literatur. Den skreiv E. Hougen i 1845, medan han sat som huslærar oppe paa Klæbu prestegard og drøymde om den fagre heimbygda si, om livet paa „Høvrings vakre sæterstul" og først og sist om den vakre Marit Formo, som han ikkje kunde faa, for di foreldra hennar, mest mora, sette seg imot. Det er soga om Edvard Storm og Ragnhild Hammer om att. — „Haugakarein" vart seinare kjende skulemenn. Fredrik i Kragerø, Engebret i Tønsberg og Paal i Fredrikshald. Det var hj aa den siste Landstad fekk Høvrings visa (Landstads ..Norske Folkeviser" side 711). I soga 'om skottane fortelst det, at dei natta før slaget ved Kringen (26de august 1612) laag paa Sell. Sinki ar sjølv laag paa Raamundgard. Det var ute paa tunet her han stod, daa han brende krat i neven sin for aa s jaa, om han skulde ha lukka med seg. Sell var soleis paa mange maa-tar ei kjend bygd, ei bygd med månge tradisjonar. Det er sjølvsagt at skulemennerne Hougen med glede høyrde, at Christopher Braun vilde gaa i gang med folkehøgskule her i heimbygda deira. Til opningsmøtet sende Fredrik Hougen, som daa var paa vestlandet, denne songen: „ Folkehøg uk ulen" i G a db ra n ds dale. Kan ne dæ for stell paa Rom mogn n! i Sell?