Norge. ■235 steinrøysar ikring, her og der smaa vatn. elles berre brune lyngvidder, blautt hav i vest og fjell i aust. —■ I vaar kunst og literatur har Jæren eit stoit rom. Best kjent er landslaget og folket vorte gjenom Arne Garborgs diktning. I)et er eit sterkt, tungt, folk, som grev seg gjenom livet med grubling og slit, puslar med jorda og granskar i skrifta, piner korn av auren og voner av sine draumar, trur paa skillingen og trøyster seg til Gud." (Garborg: „Fred"). — Materialisme og myrk gudsfrygt, framand for det menneskjelege er dei tvo magter, som har havt raad-veldet. Det er vei ikkje nokon landsdel, der det har vore so mange religiøse sekter og parti som her, mest tilslutning har det pietistiske havt. Alle slag emissærar og preikarar har havt tilhald paa Jæren. Men lier har i dei siste •8—10 aar vakse fram ein av dei største folkehøgskular i landet. Det høyrest utruleg ut, men det er likevel so. Dette syner, at den slegt som no veks op. held paa aa kome inn i ein aands-straum, som dei gamle ikkje kjende til, ikkje forstod eller kunde forstaa, og vidare at her er gjort eit stort og godt arbeid, som vil skape lysare og betre vilkaar for dei slegter som kjem. — Ogso paa andre rnaatar er Jæren i framvokster. Jord vert rudd og skog planta, arbeidshugen og arbeidsgleda veks. Det er faa landsluter som ei' i so sterk utvikling som Jæren, Stirfu Wv ref ret f.