- Project Runeberg -  Forfængelighedens Marked : en Roman uden en Helt / Første Del /
33

(1877-1878) [MARC] Author: William Makepeace Thackeray Translator: Axel Damkier
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. I hvilket Miss Sharp og Miss Sedley forberede sig til at aabne Felttoget

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Maaske havde hun allerede omtalt denne Kjendsgjerning
for Eebecca, men den unge Dame syntes at have glemt det;
ja hun protesterede virkelig og forsikkrede, at hun havde
ventet at træffe en hel Masse Nevøer og Niecer af Amelia.
Hun følte sig helt skuffet over, at Mr. Sedley ikke var gift;
hun var vis paa, at Amelia havde sagt, han var gift, og hun
holdt saa frygtelig meget af smaa Børn.
— Jeg troede, Du havde faaet nok af dem paa Chis-
wick, sagde Amelia, noget forbauset over Venindens pludse-
lige Ømhed, og paa et senere Standpunkt i Livet vilde
Miss Sharp sandelig heller aldrig have forglemt sig selv i
den Grad, at hun fremsatte Paastande, hvis Usandhed vilde
have været saa let at opdage. Men vi maa huske paa, at
hun endnu kun er sytten Aar gammel og uvant med den
Kunst at hykle, stakkels uskyldige Skabning! og at hun maa
erhverve sig Øvelsen gjennem personlige Erfaringer. Menin-
gen med ovennævnte Eække Spørgsmaal, oversatte i denne
unge Kvindes Hjerte, var simpelthen følgende: »Naar Mr. Josef
Sedley er rig og ugift, hvorfor skulde jeg saa ikke ægte ham?
Ganske vist har jeg kun florten Dage at operere i, men det
kan dog ikke skade at gjøre et Forsøg.« Og hun besluttede
ved sig selv at gjøre dette rosværdige Forsøg. Hun for-
doblede sine Kjærtegn mod Amelia; hun kyssede Halsbaandet
med den hvide Karneol, da hun tog det paa, og lovede høj-
tidelig, at hun aldrig, aldrig vilde skille sig fra det. Da
Klokken ringede til Middag, gik hun ned med Armen om sin
Venindes Liv, som det jo er Skik og Brug imellem unge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Mar 4 15:04:33 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/forfmark/1/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free