- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
140

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

140

FRAM OVER POLHAVET.

den blev halt ind. Vi rodde op et stykke forbi tvers
af «Fram», så skar vi på igjen. Denne gang bar det
i læ af hende nærmere end nogensinde. Men
fremdeles ingen bøie, og ingen blev kastet ud, ikke en gang
et menneske at øine på dækket. Vi hylte som rasende
efter bøien; mer end denne tørnen holdt vi ikke ud.
At drive af og gå i land igjen i vore våde klær vilde
bli lidet lysteligt; nu vilde vi om bord. Vi hylte som
vilde, hylte og hylte. Nå, der kom de farende
agter-over — bøien blev kastet ud og firt ned mod os.
Vi la vore sidste kræfter i årerne. Endelig var det
bare nogen få bådlængder tilbage; karene lå flade
over toftene og trak på årerne. Nu var det tre
båd-længder. Et nyt rasende angreb. Nu var det to og

en halv — så lidt senere to–efter en stund bare

én bådlængdé — — — så en del rasende tag, og

o

det var endnu mindre — «A nogen seige tag til, karer,

o

så er det over!» «A dra på endda et par kraftige

o

tag!» «A hæng i! Nu gjælder det!» «Nu har vi den
næsten! Nu må vi ikke gi det op! A dra i!»
«Så der er den/» Og et jublende lettelsens suk gik
over båden. «Hold det gående ved årerne, ellers
springer lina, ro på, gutter!» Rodd blev det, og
snart var vi halt op på siden af «Fram». Men mens
vi lå her og fik vore skind og vort kjød om bord,
skjønte vi først rigtig hvad vi hadde hat at kjæmpe
med; strømmen randt som en strid elv langs siden.
Så kom vi da endelig om bord. Det var blit kvelden,
og herlig smagte det at få varm mad og strække sine
lemmer efterpå i en lun og tør køi.

Det er hyggeligt at se sit stræv så vel anbragt.
Efter et døgns slit hadde vi altså opnåd at skyde to

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free