- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
172

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

194 FRAM OVER POLHAVET.

landet helt af sigte, og merkelig nok fik vi ikke se
det igjen, heller ikke Paulus- og Petrus-øerne, endda
vor kurs ifølge karterne skulde bære midt over dem.

«Tirsdag den 12te september. Idag morges ved
sekstiden blev jeg vækket af Hendriksen med
underretning om at der lå «flere hvalrosser på et flak lige

o

ved os». — «A død og pine!» Jeg sprang op og var
i klærne i en fart. Det var en vakker morgen med
deiligt stille veir; en kunde høre det skogre henover
den blanke vandflade fra hvalrossene, som lå i en haug
på et flak et stykke indenfor os; bag dem blinked
blå fjelde i solen. — Endelig var harpunene slipt,
børser og patroner færdige, og Hendriksen, Juell, og
jeg drog afsted. Der syntes at være et lidet vinddrag
fra syd, og vi rodde ind nordenom dyrene for at
komme i læ af dem. Af og til letted vagtmanden på
hodet, men så os knapt, og vi ség på. Snart var vi
så nær at vi måtte ro forsigtig. Juell skåted frem,
mens Hendriksen gjorde sig klar forud med
harpunen, og jeg bag ham med børsen. Så snart
vagtmanden letted hodet, stansed årerne, og vi stod
urørlige; så dalte hodet igjen, og nye åretag drev os frem.
Krop ved krop lå de stuvet sammen på et lidet flak,
voksne og unger om hverandre. Nogen svære
kjød-kolosser. Af og til vifted en af damerne sig med en
sveiv, frem og tilbage over kjødmassen — hun lå på

o (

ryggen eller siden; så blev alt stilt igjen. «A jøie
mig, der er mye kjøtmat,» sa Juell, som var kok.
Varsommere og varsommere ség vi indpå; mens jeg
sad færdig med børsen, tog Hendriksen godt tag om
harpunskaftet. I det samme båden stødte mod flaket,
reiste han sig, og afsted for harpunen, men traf for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free