- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
173

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RUNDT DEN GAMLE VERDENS NORDENDE. 73

høit, skrænsed på den seige hud og hopped bortover
ryggene. Nu blev der liv. En 10—12 svære fæle
hoder reiste sig med én gang mod os, kjødbergene
vendte rundt, med en hurtighed som var uforståelig,
og kom vaggende med opreiste hoder og dumpe brøl
ud mod flakkanten hvor vi lå. Det var unegtelig et
imponerende syn. Jeg kasted børsen til kindet og
brændte løs på et af de største hoderne. Det gav et
søkk i det, dyret raved, men stupte forover i vandet.
Så en kule i hodet på nok en; den sank også
sammen, men fik så vidt veltet sig ud. Og så bar det i
vandet med hele flokken, så vandspruten stod om os.
Alt var sked på et par sekunder. Men snart kom
de op igjen, rundt om båden, det ene hode sværere
og styggere end det andre, og ungerne tæt ved siden.
De stod på ende i vandet, brølte og rauted, så luften
skalv, kasted sig forover mod os, til siderne, og så
på ende igjen, og nye brøl fyldte luften. Velted
sig rundt og forsvandt med et plask; så op igjen.
Det kogte og fossed i vandet langt udover; det var
som den før så tause isverden med ett slag var blit
kogende raseri. Hvert øieblik kunde en vente en
hvalrostand eller to ind gjennem båden, eller at kjende sig
løftet og slængt rundt — noget sligt var da det mindste
som måtte hænde efter så meget ståhei. Men bulderet
varte, og ingenting hændte. Jeg udsøgte mig igjen
mine ofre; de brølte og grynted som de andre, men
blodet randt fra mund og næse. En kule til, og den
ene ség overende og flød i vandet, så en kule i den
anden, og den gjorde det samme. Hendriksen var
nu færdig med harpunerne og satte dem begge fast.
Endda én blev skudt; vi hadde ikke flere harpuner

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free