- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
309

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FØRSTE JUL OG NYTÅR OM BORD I «FRAM».

309

stirrer ud i natten, men kan ingenting se, det er
stummende mørkt. Nu hører jeg det brage og røre
sig i kosset her på styrbords låring, det blir sterkere
og strækker sig stadig længere fremover. Endelig
af-tar fosseduren lidt; den blir mere ujevn; begynder
med sine vanlige sæt, længer og længer mellem
hvert, — og jeg fryser grundig nok til at krybe ned.
Men ikke før har jeg sat mig for at skrive før
grunden igjen begynder at riste og skjælve under os, og
jeg hører duren af skruingen lydt gjennem
skutevæggen. Der kunde kanske være fare for
bjørnesaksen, og tre mand går afsted for at se efter; nei,
skrugaren ligger 50 skridt fra ståltrådlinen som
saksen er fæstet med, og så lar de den stå. Skrugaren
var ellers styg at se på, sier de, endda det ikke var
stort de kunde skjelne i mørket. Nu tar det igjen
på at skrue voldsomt; jeg får op at se på. Idet døren
åbnes, velter fosseduren imod en. Nu larmer det
både for og agter. Det er tydeligt at der blir presset
op skrugarer i begge råker; så hvis de når frem til
os, blir vi tat fra begge ender og blir løftet let og
fint ud af vandet som en jomfru. Skrugaren er nok
ikke langt fra os på nogen af kanterne. Nu knirker
det også i det gamle koss under bagbords låring; det
blir sterkere, og så vidt jeg kan se, synes kosset
langsomt at hæve sig. Tversigjennem det store flaket
om bagbord har det åbnet sig en råk, som lyser
svart i mørket. Skruingen blir værre og værre. Det
burer og durer rundt om os på alle kanter, skuten
rister, og det kjendes som jeg sagte blir løftet her
agter på hækken, hvor jeg står og stirrer ud over de
forvirrede ismasser. De ligner vældige ormer som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free