- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
352

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

352

FRAM OVER POLHAVET.

observationen i forgårs kveld gav 80° 15’ — den
nordligste bredde vi endnu har hat.»

«Tirsdag den 10de april. —–-I eftermiddag

har vi fåt møllebris fra NO, og det elektriske lys
smiler igjen over os. Lørdag aften var møllen på ny
i fuld stand, efter en uges arbeide. Hjulet er ved
Pettersens kunst forsvarlig restaurert, den afbrukne
mølleving surret, og vingerne styrket. Når nu også
stillasen er efterset, vil knapt nogen vind kunne
skade os.»

«Søndag den 15de april.–-Dette var altså

midten af april. For en klang af glæde i dette ord,
af livslyst! Vårsyner drar ind i sjælen bare ved
navnet — den tid da vinduer og dører slås på vid væg
for vårluft og sol, og vinterstøvet luftes bort, da en
ikke længer kan sidde stille, men må ud og kjende
duften af skog og mark og nyspad jord, og se
fjorden, som ligger åben og blinkende. For et
utømmeligt væld af vågnende naturfryd april rummer! Men
her — her findes den neppe. Vel skinner solen både
sterkt og længe, men ikke på skoger, fjeld, og
marker, overalt bare nysneens blendende hvidhed. Her
lokker april knapt ud fra vinterhiet. Den er ikke
revolutionernes tid her; om de nogensinde kommer,
blir det senere, meget senere. Tiden ruller lige
ensformig forbi; jeg sidder og ser på den uden
vårlængslernes uro, og lukker mig lige fast ind i mine
studiers snilehus. Dag efter dag dukker jeg ned i
mikroskopets verden, og glemmer både tid og
omgivelser. En gang imellem fører vel en kort tur fra
tusmørket her nede op i lyset, dagen stråler om en,
og sjælen åbner en liden gløtt mod solvarmen og livs-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0396.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free