- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
445

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN ANDEN IIØST I ISEN.

445

himlen; ofte ser en tydelige lyståger eller strålebundter,
og bestandig synes himlen at være dækket af et
lysende slør,1) bare med mørkere huller hist og her.
Der er så godt som ingen nat, eller jeg kan si
sikkert, der er ingen nat uden at en sporer antydning
til nordlys såsnart det blir klart, eller bare kommer
en gløtt i skyerne stort nok til at det kan ses, og som
regel er det kraftige lysfænomener, dansende i
uafbrudt uro over hvælvingen. Mest synes de at holde
sig på den sydlige himmel.»

«Fredag den 19de oktober. En strykende vind
fra OSO. Det driver nordover i harde taket. Snart
går vi vel over den længe ventede 82-grad, og da er
det ikke langt igjen til 82° 27’, og «Fram» er den
skute som har trængt længst mod nord på denne
klode. Men barometret synker, vinden blir kanske
ikke så gammel før den slår om i vestlig. "Gid
barometret, for en gangs skyld, ikke spådde sandt! Jeg
er blit lidt sangvinsk nu det har gåt så rimeligt i
så lang en tid, og oktober, som jeg fra vor erfaring
ifjor har været så ræd for, er blit den store
frem-skridtsmåned, — lad den ikke ende dårlig!»

«Vinden idag skulde imidlertid koste et liv.
Møllen var sat i gang — den var nu reparert efter
hjulbruddet forleden. Men så her i eftermiddag
ryker et par af bikkjehvalpene op at slås om et kjød-

’) Dette lysslør, som altid var udbredt over himlen der oppe,
var mindst fremtrædende på himmelhvælvingen ret over en, men
blev mer og mer iøinefaldende nedover mod horisonten; helt
ned nådde det dog aldrig, ja i nord og syd endte det gjerne i
en lav svagt antydet bue over et slags mørkere segment.
Sløret var så vidt sterkt at jeg aldrig med sikkerhed kunde skjelne
melkeveien.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0493.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free