- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
451

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN ANDEN IIØST I ISEN.

451

morgenrødens vind. Nei, en kold rykende
søndenvind, brusende med al polarhavets magt, så «Fram»
begraves i sneka ven, og alt fyker og ryker omkring —
den venter vi på, den er det som driver os nærmere
mod vort mål. Idag er du altså"to år gammel, «Fram»!
Jeg sa ved middagsbordet at hadde vi for et år siden
været enige om at «Fram» var en god skute, så hadde
vi sikkert endda mere grund til at si det idag; godt
og sikkert fører hun os frem, om det så ikke går så
overvættes fort. Og så drak vi på held og fremgang
for fødselsdagsbarnet. Jeg sa ikke for meget. Var
der blit talt ud af hjertet, da hadde ordene ikke faldt
så nøkterne; for sandt at si, så elsker vi alle denne
skuten, så meget en kan elske en upersonlig ting.
Og hvorfor skulde vi ikke holde af hende? Ingen
mor kan gi ungerne mer varme og tryghed under
sine vinger end hun gir os. Det er jo som et hjem
vi alle tyr glade tilbage til der ude fra isvidderne —
ofte når jeg ser hendes rig reise sig over det evige
snedække, langt borte, blir hjertet fuldt af varme. Til
ham som har bygget dette hjem går tit og ofte
taknemlige tanker i de stille nætter. Han sidder der
hjemme, jeg er sikker på han mindes os; han ved
bare ikke hvor hans tanke skal søge «Fram» i det
vældige hvide isbelte om polen. Men han kjender
sit barn, og han vil tro hun holder ud, om alle andre
mister troen. Ja, Colin Archer, så du os nu, du vilde
se at din glade tro ikke har skuffet–-.»

«... Jeg sidder igjen alene her i min lugar, og
tankerne glider tilbage over de to år som gik. Hvad
er det for en dæmon som væver livets tråder, som
lar os bedra os selv, og evig og altid kaster os ud

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0499.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free